18.12.2023
Synderen er fortsatt «den siste flaska». Den flasken eller boksen vi kaster fra oss når det føles beleilig. Når panteautomaten er langt unna, eller vi skulle hatt frie hender. De ender som oftest opp i restavfallet hjemme, i offentlige søppelkasser når vi er på farta og, utrolig nok, i naturen. Det som føles beleilig i øyeblikket, betaler vi likevel dyrt for i lengden. Både i form av økonomiske og miljømessige kostnader.
Pant alt, sier Karsten Warholm
Vår fantastiske ambassadør, Karsten Warholm er frontfigur i vår nye kampanje. Denne gangen mer forklarende enn spørrende. Vi vet jo hvor de siste flaskene og boksene havner, og vi vet så altfor godt hvor de egentlig skal. Det som er nytt i årets kampanje er hvilke gevinster vi går glipp av, som vi velger å vise frem.
– Vårt pantesystem gir store gevinster. Så store, at det i seg selv er en krevende jobb å formidle dem. Derfor lager vi eksempler alle kan forholde seg til. I år landet vi på skoler og idrettshaller, forteller Randi Haavik Varberg, direktør for informasjon og marked i Infinitum.
Kompliserte utregninger gir enklere forklaringer
Når vi regner oss frem til disse gevinstene, tar vi utgangspunkt i hvor mye energi vi sparer ved å pante flaskene og boksene, i stedet for å kaste dem i restavfallet. Panter vi én flaske, sparer vi 1 kWh – nok til å fullade en mobiltelefon 70 ganger. Panter vi én boks, sparer vi 0,46 kWh. Når vi vet hvor mange flasker og bokser som ikke pantes, kan vi beregne den gjennomsnittlige gevinsten dersom alle pantet alt. Gevinsten blir 0,66 kWh per enhet. Herfra ser vi på gevinster vi tenker er relevante å fortelle om til forbrukere. I år tok vi som sagt utgangspunkt i skoler og idrettshaller. Hvordan i alle dager går man frem får å finne ut hvor mange det tilsvarer?
I skole-tilfellet, finnes det ikke et eksakt tall for hvor mye energi en gjennomsnittlig skole bruker årlig. Da finner man andre tall, som til sammen kan gi oss svaret. Vi regnet sammen krav for energibruk per kvadratmeter i undervisningsbygg etter tall fra utdanningsdirektoratet. Vi slo dette sammen med krav til kvadratmetere per elev fra helsedirektoratet. Deretter fant vi snittet for elever, per skole i Norge. Og vipps, så har man hvor mye energi man trenger for å holde lys og varme gående i en gjennomsnittlig norsk skole som oppfyller alle krav satt av diverse statlige organ.
For idrettshaller er regnestykket langt enklere! Man finner antall kvadratmeter i en idrettshall ganger med krav til energiforbruk per kvadratmeter og deler på kWh vi kunne spart for alle flaskene og boksene som havner utenfor pantesystemet.
Det er enorme gevinster vi går glipp av når vi ikke panter alt. Derfor er det så viktig at vi ikke hiver de rundt oss, men gir det lille ekstra for å sørge for at de havner der de skal. Det er så enkelt å gjøre en innsats for å ta vare på naturen og miljøet. Det får vi til og med penger tilbake for.
