Norske plastflasker er trygge

En ny studie viser at det er funnet giftige kjemikalier i resirkulert plast fra land i Afrika, Sør-Amerika, Asia og Øst-Europa. – Ikke relevant for norske plastflasker, sier Kjell Olav Maldum, administrerende direktør i Infinitum.
Bilde til Norske plastflasker er trygge
KONTROLL: Det er strenge krav til kvalitet på plasten som resirkuleres i det norske pantesystemet. Foto: Katrine Lunke.

Svenske, danske og tyske forskere står bak studien, som gjorde funn av giftige kjemikalier i resirkulert plast fra 13 land i andre deler av verden.

– Det forskerne primært fant i den resirkulerte plasten (polyeten) kommer fra plantevernmidler, legemidler og industrikjemikalier, som plasten sannsynligvis har vært brukt til. Denne plasten brukes ikke til drikkevareemballasje. Forskingen viser viktigheten av å ha kontroll på hva som materialgjenvinnes og at moderne gjenvinningsprosesser benyttes slik at kvalitet på resirkulert plast sikres og kan dokumenteres. I Norge og EU har vi veldig strenge regelverk som kontrollerer hva slags plast vi bruker i produkter som er i kontakt med mat og drikke, sier Thor Kamfjord, bærekraftsdirektør i Norner, som er et ledende forsknings- og utviklingssenter for plast.

I Norge er det Infinitum som tar imot og sorterer plastflasker, før Veolia resirkulerer dem til plastgranulat, som igjen blir til nye flasker.

Full kontroll på råstoffene
– Vårt system er en lukket sirkel som ikke blir påvirket av plast som kommer fra andre land eller har vært brukt til andre produkter. Vi har full kontroll på råstoffene i resirkuleringsprosessen, og strenge krav til kontroll og kvalitet, sier Maldum.

Plastgranulat.
RESIRKULRT: Plastgranulat fra Veolia. Foto: Katrine Lunke.

Han er positiv til undersøkelser som ser på miljø- og helseeffektene av plast, men er kritisk til at det norske pantesystemet skjæres over samme kam som innsamlingssystemer generelt.

– Måten disse resultatene presenteres på ødelegger for en konstruktiv dialog om hvordan vi skal redusere klima- og miljøbelastningen fra menneskelige aktiviteter. Plast er i de fleste tilfeller det materialet som gir lavest miljøbelastning, og i nyhetssaker som handler om plast snakkes det svært sjelden om at alternativene gir høyere miljøbelastning, sier Maldum.

Han peker på at mye av plasten er effektiv å resirkulere, men som med alt annet må man ha full kontroll på trinnene i verdikjeden, slik at materialene ikke forurenser.

– Da er for eksempel valg av lim og etikettmateriale kritisk. Brukes emballasjen til kjemikalier, som plantevernmidler eller legemidler, bør den holdes i egne strømmer eller sorteres ut. Det er avgjørende å ha full kontroll på hva som samles inn og resirkuleres, og det har både vi i Infinitum, og Veolia, avslutter han.

Les også