Verdens nordligste øl – med og uten pant

For ti år siden var det ikke gitt at Svalbard skulle få sitt eget bryggeri. I dag er et besøk her på topp 5-listen over ting å gjøre i Longyearbyen.  
 
– Jeg pleier å si at verden trenger ikke et øl til, men en god historie, sier Robert Johansen, fastboende på Svalbard siden 1982. Der har han jobbet i gruvene og som flyver, men i dag er han ølbryggersjef på fulltid. For i det hele tatt å kunne etablere et bryggeri på verdens nordligste sted, måtte Johansen kjempe en mangeårig kamp for å få opphevet en lov fra 1928, som sa det var forbudt å tilvirke alkohol på Svalbard.
– Den gangen var det et mannsdominert gruvesamfunn her oppe, og loven kom for å motvirke fri flyt av øl og sprit, sier Johansen. I likhet med andre lover i Svalbardsamfunnet, har det de siste 100 årene vært behov for nytekning etter hvert som livet og behovene på øya endret seg. Og Johansens kamp bar frukter: 1. juli 2014 ble en ny lov om tilvirkning av alkohol på Svalbard vedtatt av Stortinget. Hvor mye man kan kjøpe, derimot? Det er fortsatt kvoteregulert.
 
Sender øl med båt
Siden Svalbard bryggeri tappet sitt første øl i 2015, der 16 prosent av vannet kommer fra en 2000 år gammel isbre, har de utviklet 15 varianter. Blant disse er fire typer «gruveøl», eller sterkøl, blant kjennere. De er laget på eikefat og skal hedre gruvearbeiderne som jobbet på Svalbard, som for eksempel «Spitsbergen Gruve 3 Røde Robert». – Den er ikke laget til ære for meg, men for en direktør vi hadde en gang, forklarer bryggerisjefen.
– Det er flere som synes det er et veldig godt øl. Og litt eksotisk. 
Hvert år produserer bryggeriet på Svalbard mellom 180 000 til 200 000 liter øl, men de har kapasitet til å produsere det dobbelte. Snart er det unike Svalbard-ølet også på vei inn i det tyske og det svenske markedet.  I dag blir 20 000 liter sendt med båt til fastlandet, der den blir solgt på Vinmonopolet og hos restauranten Den glade gris.  40 000 liter går til Hurtigrutas Explorerskip, og resten selges i Longyearbyen og i Ny-Ålesund. Og det er her, på Nordpolet, det finnes begrensninger på hvor mye du kan kjøpe per måned. Bor du på Svalbard, må du ha klippekort for kjøp av øl (1 kasse) og 2 liter sprit. Vin er unntatt fra reglene.
– I dag er dette bare en raritet. Spør du meg, tror jeg begrensningene er borte innen ti år, sier Johansen.
 
Med og uten pant
Fordi Svalbard er et avgiftsfritt samfunn, har de heller ingen panteordning, men et eget system for innsamling av tombokser – som blir klemt flate før de forlater øya for gjenvinning. I praksis lager derfor bryggeriet tre etiketter per produkt; en Svalbard-etikett, en fastlandetikett (med pant) og en etikett tilpasset den tyske panteordningen. 
– Jeg vet det høres merkelig ut, for panting ligger i ryggmargen hos alle nordmenn som kommer hit. At de ikke har den muligheten på Svalbard synes mange er rart, sier Johansen.
 
Tre etiketter per produkt
Siden oppstart har Svalbard bryggeri tilbudt faste ølsmakinger tre ganger i uka og åpen bar på fredager. Bare i 2023 kom det over 5000 besøkende til visningssenteret, der man får et innblikk i bryggeriets historie, en omvisning og smaksprøver.
– De som kommer hit har mye eventyrlyst, og mange blir fascinert av måten vi lever på her: Den røffe naturen, årstidene og menneskene. Selv ble jeg bitt av polarbasillen for mange tiår siden, og det er en tilstand som ikke går over, sier Johansen.
Han understreker samtidig at å produsere øl på verdens nordligste punkt er noe helt annet enn produksjon av øl de fleste andre plasser.
– En av de største forskjellene er logistikk. Vi samarbeider med Mack i Tromsø og kjøper råvarer via deres avtaler, men en båt frem og tilbake tar gjerne ti dager. Så vi må planlegge for alle bestillinger vi gjør, sier Johansen.