Kan panting redde plasthavet?

Hvert år havner mellom åtte og tolv millioner tonn plastavfall i havet. Infinitum bidrar til å løse denne utfordringen, ved å hjelpe andre land å bygge velfungerende pantesystemer.
Bilde til Kan panting redde plasthavet?
Kenneth Bruvik viser frem noe av plasten han fant i forbindelse med innspillingen av NRK-serien "Plasthavet". Foto: Pandora Film AS.

– Jeg ble sjokkert over mengden plast som lå strødd utover mange av stedene vi besøkte, forteller Kenneth Bruvik, fisker og miljøaktivist. I NRKs nye dokumentarserie «Plasthavet» tar han seerne med på en reise langs Norges kystlinje, for å finne ut av hvor stort forsøplingsproblemet er og hvilke konsekvenser det har for mennesker og natur.

Store mengder plast på norske strender
– Et sted utenfor Bergen så vi at insektene bygde husene sine i plast, fordi de på den måten best kamuflerte seg i omgivelsene, som var overfylt med plast. Det var rett og slett overveldende, forteller Bruvik.

Selv om plastforsøpling i stor grad er et globalt problem, ser vi også i Norge at plast skyller i land på strender, og havner i magesekken på dyr. Strandryddeinitiativer tar tak i oppryddingen, men problemet blir først løst når man sørger for at plast ikke havner på avveie.

Sjelden man ser flasker
Ifølge tall fra Mepex og Miljøstatus.no kommer hele 46 prosent av den marine forsøplingen fra fiskeri og akvakultur. 15% kommer fra forbrukerprodukter.

– Det var store mengder fiskeutstyr, som fiskegarn og tau. Vi så også mye plastkanner og større produkter, som så ut til å komme fra skip eller båter. Det var også noen engangsprodukter som typisk kommer fra forbrukere, men det var veldig få plastflasker fra Norge, forteller Bruvik. 

Overførbar panteordning
I Norge samles over 95% av plastflaskene som blir solgt inn igjen. Det er Infinitum som driver panteordningen.

– Vi har snakket mye med folk som rydder i fjæra, og de sier ofte det samme som Bruvik. Det er sjelden man ser norske plastflasker ligge og slenge rundt i naturen, og det er det en god grunn til. Her i Norge har forbrukeren et insentiv for å levere inn flasken når den er tom, den har en verdi som gjør det verdt handlingen. Et slikt insentiv mangler på andre produkter, som gjør at det kan være lettere å bare kvitte seg med det. Ute av syne, ute av sinn, sier Kjell Olav Maldum, administrerende direktør i Infinitum.

Kenneth Bruvik har lagt merke til dette, og forteller at han kunne tenke seg panteordning på langt flere produkter.

– Det er ingen prinsipiell grunn til at det ikke skulle kunne være panteordning på andre produkter, gitt at produktene tilfredsstiller noen bestemte krav som gjør at de kan resirkuleres. Vi i Infinitum er åpne for å dele vår kunnskap med andre bransjer, forteller Maldum.

Gode systemer er avgjørende
Norge er verdensledende på panting av flasker, og man trenger ikke reise veldig langt for å se at flaskene går rett i søpla, eller verre: i naturen. Plastflasker er en stor del av plastforsøplingsproblemet globalt, og delegasjoner fra mange andre land reiser til Norge for å lære om det velfungerende pantesystemet.

– Selv om plastflasker havner på avveie i mange land, er det ikke flasken i seg selv som er problemet, men systemet rundt. I en sirkulær økonomi er det to viktige elementer. Produsenten må designe og legge til rette for innsamling av produktene. Når dette er på plass så har forbruker et stort ansvar for å bruke systemet. Vi i Infinitum brenner for å dele de erfaringene vi har med å bygge opp verdens beste pantesystem, sier Kjell Olav Maldum.

Han mener det er viktig at staten setter økonomiske rammer som gjør det lønnsomt for næringslivet å samle inn produktene sine.

– På den måten tvinger man frem innsamlingsordninger som sørger for at produktene blir samlet inn, slik som med flaskepantsystemet i Norge. Det kan også overføres til andre produkter. Hvis flere land hadde gjort som oss, så hadde vi fått bukt med en del av forsøplingsproblemet globalt, sier Maldum.