Aluminium – Et regnestykke der svaret er resirkulering

Etter at du har lest dette kommer du aldri til å kaste en boks av aluminium i søpla igjen!
Bilde til Aluminium – Et regnestykke der svaret er resirkulering
Anki Grøthe

I Holmestrand, en time utenfor Oslo, resirkulerer Norsk Hydro hvert år hundre tusen tonn aluminium. Dette tilsvarer en reduksjon i CO2-utslipp på over en million tonn, og en energibesparelse på mer enn fire og en halv milliard kilowattimer. Over fire hundre og femti millioner norske pantebokser inngår i dette regnestykket.

Mer enn et århundre har nå passert siden oppdagelsen av hvordan aluminium lar seg produsere i stor skala ved hjelp av en energikrevende elektrolyseprosess. Dette fantastiske, lette metallet har siden det blant annet vært avgjørende for utviklingen av moderne luftfart, og brukes i dag i alt fra sykler, biler, tog, bygninger og datamaskiner til emballasje for mat og drikke.

Når du leser dette befinner du deg neppe langt unna noe som er laget av aluminium. Telefonen din? Toget du sitter på? Datamaskinen din? Vinduskarmen? Cola-boksen du nettopp åpnet? Det mest fantastiske med materialet aluminium er kanskje at det kan brukes om og om igjen uten at kvaliteten blir redusert. Så lenge det ikke går i søppel som brennes eller graves ned. Da blir det borte fra kretsløpet, og man kan se på det som at vi stjeler denne ressursen fra jorden. Når du istedenfor putter en drikkeboks i panteautomaten går den korteste vei tilbake i kretsløpet, og vi sparer både mineralressurser, store mengder energi og CO2-utslipp. Så enkelt kan det altså være å bidra til en en bedre verden.

Å smelte om en boks av aluminium krever bare 5% av energien som går med til å fremstille tilsvarende mengde ny aluminium. Fem prosent! Tenk deg en bil som kunne gått 20 ganger lenger på én tank bensin. Da hadde det holdt å fylle tanken èn gang i året, kanskje to for de som kjører mye.

Tenk deg å få telefonregningen èn gang i året istedenfor hver måned, og få 40% rabatt i tillegg. Tenk deg å ha sommerferie èn enkelt fredag istedenfor fire uker etter hverandre? Så stor er forskjellen på å pante og ikke pante. Kanskje ikke for deg – ikke akkurat i dag, men for hele verden – for alltid. Det er dette du står overfor hver gang du har tømt en boks med brus, øl, energidrikk eller hva det måtte være. Hva gjør du?

Heldigvis har verden fått opp øynene for aluminiumets kilde til evig liv, og resirkuleringsgraden øker over hele verden. I Europa resirkuleres nå for eksempel 95% av all aluminium fra biler, over 90% fra bygninger som rives og gjennomsnittlig rundt 70% av alle aluminiumsbokser. På verdensbasis regner man med at 75% av all aluminium som noen gang har blitt produsert fortsatt er i bruk, og en stor del av den har blitt resirkulert mange ganger allerede.

I Norge blir over 95% av alle solgte aluminiumsbokser resirkulert, noe som plasserer oss helt i verdenstoppen. I 2014 tilsvarte dette over 470 millioner bokser eller over sju tusen tonn aluminium. Når en tenker på at materialet i hver av boksene har vært resirkulert mange ganger tidligere, og kan bli til nye bokser ikke bare èn gang men mange flere ganger, blir det enda tydeligere hvor viktig det er å ikke miste en eneste boks ut av kretsløpet.

Til Norsk Hydro i Holmestrand kommer alle panteboksene av aluminium fra 15000 innsamlingssteder over hele landet. Der smeltes de på over 700 graders varme og kommer ut igjen som nytt råmateriale med like høy verdi som før. Panteautomatene er med på å spare miljøet ved å klemme boksene flate slik at de tar minst mulig plass under transporten. Det at boksene går i pantesystem og ikke blandes med avfall gjør også at det verdifulle materialet holdes rent hele veien gjennom verdikjeden og går korteste og mest effektive vei tilbake for å bli født på ny som en skinnende blank rull med aluminium.

Selv om vi Nordmenn er verdensmestere i å pante kan vi bli enda bedre, og målet til Infinitum som driver den norske panteordningen er at 100% prosent av boksene kommer tilbake og får evig liv. Tross at det bare er noen få prosent av boksene som ikke kommer tilbake utgjør dette nesten 20 millioner bokser – altså rundt fire bokser i året for hver av oss. Det vil si flere hundre tonn aluminium til sammen, og flere millioner kilo CO2. Tar vi også med i regnestykket at denne aluminiumen kan resirkuleres ikke bare en gang, men uendelig mange flere ganger, blir besparelsene enorme. Derfor teller hver eneste boks laget av det enkelt resirkulerbare metallet aluminium, og det er derfor du aldri kommer til å kaste en boks i søpla nå som du har lest dette! Right? Hvis du bryr deg da.

Fakta:

RESIRKULERING AV ALUMINIUM:

Resirkulering gir en besparelse på 10 kg CO2 ekv og 46kWh energi pr kilo aluminium. Besparelsene er 10 ganger høyere enn for resirkulering av stål.

Også telys, aluminiumsfolie og hermetikkbokser er laget av aluminium, og gjenvinnes når det sorteres som metallavfall.

20 millioner norske pantebokser blir borte hvert år. I gjennomsnitt rundt 4 bokser i året pr innbygger. Dette utgjør utslipp av klimagasser tilsvarende omtrent fire millioner kilo C02.

Panteautomatene aksepterer over 2600 ulike utenlandske bokser i tillegg til de norske boksene med pantemerker.

ALUMINIUM:

Aluminum er et grunnstoff med atomnummer 13 og kjemisk symbol Al, og finnes over alt i naturen – også i planter og dyr. Det er det tredje mest vanlige grunnstoffet i jordens overflate, etter oksygen og silisium, men forekommer sjelden naturlig i metallisk form. Aluminium utvinnes fra mineralet Bauxitt, som finnes i store deler av verden. Produksjon av ny aluminium er enormt energikrevende, metallet er er svært lett – det veier omtrent en tredjedel av stål – og er ikke magnetisk, men leder strøm og varme veldig bra, og kan reflektere både lys og varme. Det er forresten også massevis av aluminium på månen.

Atomnummer: 13

Symbol: AI

Atomvekt: 26,981539

Smeltepunkt: 660,37°C

Kokepunkt: 2 467°C

Densitet: 2,6989 (20°C)

Les også