Jaana Røine Grønt Punkt Norge Infinitum
Jaana Røine Grønt Punkt Norge Infinitum

Reduserer og gjenvinner plastemballasje

- Jeg tipper verden ser annerledes ut når vi om fem år skal gjøre opp status for plastemballasje. Det handler om å kutte unødvendig plast, bruke resirkulert råvare og designe for gjenvinning. Lykkes vi med dette, når vi EU-målet, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.

EU-målet for materialgjenvinning av plastemballasje er 50 prosent innen 2025. Grønt Punkt lanserte i 2019 Plastløftet, der medlemsbedriftene som deltar forplikter seg til å redusere plastbruken, designe emballasjen slik at den kan bli til noe nytt og etterspørre gjenvunnet plast. Hvert år rapporterer medlemmene resultater til Grønt Punkt Norge, som igjen rapporterer næringslivets arbeid med avfallsforebygging til myndighetene.

– Plastløftet har vært svært vellykket. Medlemsbedriftene som deltar i Plastløftet setter seg ambisiøse mål, og deltar aktivt både på samlinger hvor vi deler erfaringer, i nyutvikling og i testing av nye, innovative løsninger på sin emballasje, sier Røine.

 

Produsentene tar ansvar
Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plast-, metall- og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. I tillegg drifter selskapet selve gjenvinningsordningen for plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong. Røine har tro på at det er mulig å nå EUs gjenvinningsmål, og opplever at medlemsbedriftene tar ansvar.

– For å øke bruken av resirkulerte materialer er det viktig at emballasjen er designet slik at den egner seg best mulig både for sortering og gjenvinning. Dette er en del av det lovpålagte produsentansvaret. Og så er det viktig å minne både forbrukerne og næringslivet om å kildesortere, slik at mest mulig av avfallet blir resirkulert, sier Røine. 

 

Sparket i gang gjenvinningsindustrien
Da Kina i 2018 besluttet å stenge for import av plastavfall, oppstod det en avsetningskrise for avfallsbransjen i resten av verden. Kina har tatt imot avfall siden kildesortering og gjenvinning startet for fullt i Europa på begynnelsen av 1990-tallet.

På tross av fortsatt underkapasitet i markedet, har Grønt Punkt Norge gode avtaler på plass for de to neste årene. Samtidig har behovet for økt avsetning bidratt til at det i løpet av et par år vil åpne flere sorterings- og gjenvinningsanlegg for plast i Norge, i tillegg til Infinitums nye anlegg for plastflasker. 

– Det var ikke bra at Kina stengte så brått. Samtidig har det ført til at gjenvinningsindustrien for plast i Europa utvikles og utvides kraftig, sier Røine.

 

Trenger politiske virkemidler
Infinitum og Grønt Punkt Norge er viktige aktører i arbeidet med en sirkulær økonomi, og samarbeidet og dialogen har vært god helt siden selskapene ble etablert. 

– Vi deler Infinitums syn på at produkter av resirkulert materiale bør gis incentiver. Vi trenger politiske virkemidler for å nå gjenvinningsmålene innen fristen, sier Røine.

 

Kvalitet viktig for økt resirkulering
I EUs plaststrategi er et av forslagene for å øke gjenvinningen et krav om differensierte vederlagssatser knyttet til egnethet for materialgjenvinning. Grønt Punkt Norge utvikler nå en gjenvinningskalkulator som et verktøy for medlemmene, for å se hvordan ulike emballasjevalg påvirker gjenvinnbarheten for emballasjen. 

– Vi jobber sammen med våre søsterselskap i Europa om en metodikk for differensiering av vederlag. Samtidig er det allerede slik at de som samler inn best kvalitet får bedre betalt, også i dag. Vi har allerede differensiert vederlag på næringslivsplast, som gjerne er monomateriale og enhetlig, og på husholdningsplast som må sorteres og er av variert kvalitet. Men videre utforming av differensiert vederlag er komplisert og skal oppleves rettferdig, avslutter Røine.

Reduserer og gjenvinner plastemballasje

- Jeg tipper verden ser annerledes ut når vi om fem år skal gjøre opp status for plastemballasje. Det handler om å kutte unødvendig plast, bruke resirkulert råvare og designe for gjenvinning. Lykkes vi med dette, når vi EU-målet, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.

EU-målet for materialgjenvinning av plastemballasje er 50 prosent innen 2025. Grønt Punkt lanserte i 2019 Plastløftet, der medlemsbedriftene som deltar forplikter seg til å redusere plastbruken, designe emballasjen slik at den kan bli til noe nytt og etterspørre gjenvunnet plast. Hvert år rapporterer medlemmene resultater til Grønt Punkt Norge, som igjen rapporterer næringslivets arbeid med avfallsforebygging til myndighetene.

– Plastløftet har vært svært vellykket. Medlemsbedriftene som deltar i Plastløftet setter seg ambisiøse mål, og deltar aktivt både på samlinger hvor vi deler erfaringer, i nyutvikling og i testing av nye, innovative løsninger på sin emballasje, sier Røine.

 

Produsentene tar ansvar
Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plast-, metall- og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. I tillegg drifter selskapet selve gjenvinningsordningen for plastemballasje, emballasjekartong og drikkekartong. Røine har tro på at det er mulig å nå EUs gjenvinningsmål, og opplever at medlemsbedriftene tar ansvar.

– For å øke bruken av resirkulerte materialer er det viktig at emballasjen er designet slik at den egner seg best mulig både for sortering og gjenvinning. Dette er en del av det lovpålagte produsentansvaret. Og så er det viktig å minne både forbrukerne og næringslivet om å kildesortere, slik at mest mulig av avfallet blir resirkulert, sier Røine. 

 

Sparket i gang gjenvinningsindustrien
Da Kina i 2018 besluttet å stenge for import av plastavfall, oppstod det en avsetningskrise for avfallsbransjen i resten av verden. Kina har tatt imot avfall siden kildesortering og gjenvinning startet for fullt i Europa på begynnelsen av 1990-tallet.

På tross av fortsatt underkapasitet i markedet, har Grønt Punkt Norge gode avtaler på plass for de to neste årene. Samtidig har behovet for økt avsetning bidratt til at det i løpet av et par år vil åpne flere sorterings- og gjenvinningsanlegg for plast i Norge, i tillegg til Infinitums nye anlegg for plastflasker. 

– Det var ikke bra at Kina stengte så brått. Samtidig har det ført til at gjenvinningsindustrien for plast i Europa utvikles og utvides kraftig, sier Røine.

 

Trenger politiske virkemidler
Infinitum og Grønt Punkt Norge er viktige aktører i arbeidet med en sirkulær økonomi, og samarbeidet og dialogen har vært god helt siden selskapene ble etablert. 

– Vi deler Infinitums syn på at produkter av resirkulert materiale bør gis incentiver. Vi trenger politiske virkemidler for å nå gjenvinningsmålene innen fristen, sier Røine.

 

Kvalitet viktig for økt resirkulering
I EUs plaststrategi er et av forslagene for å øke gjenvinningen et krav om differensierte vederlagssatser knyttet til egnethet for materialgjenvinning. Grønt Punkt Norge utvikler nå en gjenvinningskalkulator som et verktøy for medlemmene, for å se hvordan ulike emballasjevalg påvirker gjenvinnbarheten for emballasjen. 

– Vi jobber sammen med våre søsterselskap i Europa om en metodikk for differensiering av vederlag. Samtidig er det allerede slik at de som samler inn best kvalitet får bedre betalt, også i dag. Vi har allerede differensiert vederlag på næringslivsplast, som gjerne er monomateriale og enhetlig, og på husholdningsplast som må sorteres og er av variert kvalitet. Men videre utforming av differensiert vederlag er komplisert og skal oppleves rettferdig, avslutter Røine.