– Plast har en rekke miljøfordeler i form av sine egenskaper. Plastemballasje gir svært god beskyttelse med minimalt ressurs- og materialbruk. Den er trygg i kontakt med mat og drikke og sparer store energi- og transportkostnader ved sin lave vekt. I tillegg er plast rimelig, men det er en også utfordring. Plast har i dag for lav verdi som avfall, sier Thor Kamfjord, direktør for bærekraftig utvikling i forsknings- og konsulentselskapet Norner AS.
Forbrukerne må ta ansvar
Kamfjord understreker at problemet er at plasten har en lav verdi emosjonelt for forbrukerne, mer enn at plasten har lav verdi industrielt.
– Det vi er glad i tar vi vare på, men i dag er det få som er glad i plast. Det er forståelig utfra det forsøplingsproblemet som plast representerer, og det «merarbeidet» vi forbrukere får når vi lar kjøpelysten råde og sitter igjen med all tomemballasjen. Vi har ofte sterke positive følelser for mobiltelefonene våre, matvarer og drikkevarer, men klarer ikke å se sammenhengen mellom plastens rolle og gleden disse produktene gir oss som forbrukere. Det følger et ansvar med å kjøpe noe, og det forbrukeransvaret må vi ta. Merarbeidet med å ta vare på plastmaterialene må bli en del av det vi sier ja til i kjøpsøyeblikket, sier Kamfjord.
I 2017 ble det i norske husholdninger og næringsliv brukt over 200 000 tonn plastemballasje. Av dette ble bare drøye 30 prosent resirkulert.
– Etter bruk har plasten en negativ verdi for forbrukeren. Det må vi gjøre noe med. For eksempel er en nyprodusert elektrisk BMW i3 i dag stappfull av resirkulerte materialer, også gjenvunnet plast. Vi må fortelle forbrukerne at plastmaterialene har en verdi, både før, under og etter bruk, og at det finnes et næringsliv som kan lage nye, gode produkter av resirkulert plast. Da blir vi kanskje mer motiverte til å sortere, sier Kamfjord.
Utvidet ansvar for miljøet
Norge har høy levestandard og sammenliknet med andre land har vi gode systemer for å samle inn igjen avfall. Dette er en infrastruktur som mangler i mange land. Derfor har for eksempel Infinitum i løpet av de siste to årene tatt imot delegasjoner fra over 30 land som ser at panteordningen er en del av løsningen på plastproblemet. Kamfjord er svært opptatt av at hver enkelt av oss faktisk kan bidra, og at det på ingen måte er slik at vi ikke har et forsøplingsproblem i Norge.
– Hvis vi skrur verden noen tiår fram i tid, håper jeg mange land likner på Norge i systemer og velstand. Forsøpling er i mange land sterkt knyttet til fattigdom, og som et rikt land har vi derfor et ansvar for å få på plass både infrastruktur, teknologi og holdningsendringer for å løse problemet i resten av verden. Samtidig må vi forstå hvorfor, og forhindre at vi som «har alt» fortsetter å forsøple, sier Kamfjord.
Norsk miljøpolitikk er tuftet på prinsippet om at forurenser betaler, men Kamfjord nevner flere eksempler på at dette ikke blir fulgt opp.
– Hver morgen må kommuner rydde parker og gater, fordi vi som oppholder oss der kaster ting fra oss. Vi kan ikke fortsette å bruke fellesskapets ressurser på å rydde opp. Forsøpling har store, målbare, negative konsekvenser, og likevel er det ingen som tas for det. Vi trenger et tydelig signal fra samfunnet at denne type oppførsel er uakseptabel. Man kan også se for seg at næringer som fiskerinæringen og turistnæringen må ta et utvidet næringsansvar. I dag legger for eksempel reisende med cruiseskip i eksotiske farvann igjen søpla si på øyene de besøker. Dette er øyer uten noen form for avfallssystem, og vi vet alle hva som da skjer med plasten.
– Dette handler om menneskelig adferd, vår oppførsel og holdninger. Hver og en må ta ansvar for hva vi forbruker og hva vi etterlater oss. Den beste måten å bruke mindre plast og mindre ressurser på, er å si nei til selve produktet. Produktet har flere ganger så stort klima- og miljøfotavtrykk som emballasjen. Vi må tøyle forbrukslysten vår, og i det minste ta ansvaret for hva forbruket medfører. Forsøplings- og forbrukerproblemet vi ser nå vil bare øke, om vi ikke gjør noe nå, konstaterer Kamfjord.
Verden kommer til å bruke mer plast
Bruken av plast i vår del av verden er over 130 kilo per person per år. I Asia og Afrika bruker de mindre enn 40 kilo årlig per person.
– Vi i Norge kan bruke mindre, men til sammen kommer verden til å bruke mer plast i framtida, fastslår Kamfjord. Mye av økningen er knyttet til velstandsutvikling. Det blir viktig å ta vare på ressursene på en bedre måte, og eksempelvis emballere for å hindre matsvinn. I svært mange tilfeller er det til det beste for klimaet at plast beskytter matvarer som er ressurskrevende å produsere. I dag blir 25 prosent av maten som produseres i verden kastet, fordi den ikke er emballert. Samtidig må ressursene tas vare på, på en måte som gjør at vi bruker minst mulig energi. Da blir plast, på grunn av dens egenskaper for gjenvinning, svært viktig. Grundige miljø- og livsløpsanalyser viser at alternativene til plast ofte er dårligere alternativer. Er det noe vi må unngå, så er det mer negativ klima- og miljøpåvirkning.
Kamfjord påpeker at verden står foran flere store utfordringer. En er plastforsøplingen. En annen stor utfordring er klimaendringene. Av disse er klimaendringene den største, og ironisk nok kan fornuftig bruk av plast være en del av løsningen på klimautfordringen, mener han.
– Vi har en begrenset mengde ressurser til å løse de problemene vi mennesker har laget. Da er det avgjørende at vi bruker kreftene på de reelle problemene og løsningene som faktisk kan utgjøre en forskjell. Ta mikroplast, for eksempel. Hovedkilden til mikroplast er nedbryting av plastavfall i naturen. EU har gjennomgått eksisterende forskning på mikroplast, og konkludert med at mikroplast per i dag ikke er en vesentlig trussel mot helse og miljø, men at det vil kunne bli det dersom vi fortsetter å forsøple. Da er den åpenbare løsningen å forhindre forsøpling og lage gjenvinnbare løsninger slik at «avfall» blir ressurs og ikke kommer på avveie, sier Kamfjord.
Verdiskaping i det sirkulære
For avfall handler sirkulærøkonomi også i stor grad om verdiskaping, og det er en av grunnene til at EU har jobbet gjennom sin pakke om sirkulærøkonomi på rekordtid. Et av virkemidlene som nå vurderes for å nå gjenvinningsmålene er såkalt eco-modulation eller modulerte miljøavgifter. Kort forklart betyr det å bruke prismekanismer slik at mer resirkulerbare og miljøvennlige materialer betaler et lavere vederlag eller avgift enn materialer som er mindre miljøvennlige og mindre egnet for resirkulering. Kamfjord mener Infinitums forslag om en differensiert avgift på plast er riktig og i tråd med det som nå rører seg i Europa.
– Det kommer til å bli dyrere å bruke jomfruelig materiale som ikke er designet for gjenvinning. Utfordringen i dag er kostnadsforskjellen mellom jomfruelig og resirkulert plast. Denne forskjellen må vi kompensere for i markedet, for å sikre at plasten kommer inn i et sirkulært løp og blir brukt på nytt. Dette er en kostnad som er nødvendig å ta for å oppnå en sirkulærøkonomi, sier Kamfjord.
– Pris og kvalitet er de to faktorene som i dag hindrer økt bruk av resirkulert materiale. Vi må jobbe for å få lukkede sirkler, for det vil løse problemet med lavere kvalitet. PET-flasker står i en særstilling med en kontrollert materialstrøm. Det er en lavthengende frukt å sørge for at denne sirkelen blir lukket. Da gjenstår det bare pris. Vi må sørge for at det blir dyrere å ikke være bærekraftig, ved å endre konkurranseforholdet mellom jomfruelig og resirkulert plast slik Infinitum har foreslått, sier Kamfjord.
Bedre brukere og mer bevisste forbrukere
– Overgangen til en sirkulærøkonomi for plast feiler om vi ikke får forbrukeren med, sier Kamfjord. All plast må samles inn, og det som kan brukes om igjen må resirkuleres.
I fjor sommer lanserte Coca-Cola kampanjen «Don’t buy coke if you are not going to help us recycle».
– Dette er veien å gå! Vi må bli mer bevisste og få kunnskap som hjelper oss til å vite hvordan vi skal oppføre oss. Jeg håper vi ser tilsvarende kampanjer i Norge fra flere aktører. Vi er nødt til å bli bedre brukere og mer bevisste forbrukere, avslutter Kamfjord.
08.03.2024
