Norsk Regnesentral (NR) har gjennomført prosjektet «Beregning av bundet og forbrukt plast i ombrukssystemet og resirkuleringssystemet for PET-flasker». I dagens resirkuleringssystem blir flasker som pantes komprimert i panteautomaten, og fraktet til resirkulering for å bli nytt råstoff (granulat av PET-plast), som brukes til produksjon av nye flasker.
Et system for ombruksflasker innebærer at flasker som pantes tilbake ikke blir komprimert i panteautomaten. Tomflaskene sorteres i kasser av butikkpersonalet og returneres via sorteringssentraler tilbake til produsenten for kontroll, vask og nytt påfyll. Ombruksflaskene må være tykkere enn resirkuleringsflasker, og bruker kasser og brett til transport og lagring.
Hovedkonklusjonene er:
- Plast forbrukt i et tenkt ombrukssystem er 38 % mer sammenlignet med resirkuleringssystemet.
- Plast bundet i ombrukssystemet er 4,8 ganger større sammenlignet med resirkuleringssystemet.
Analysene til Norsk Regnesentral viser altså at emballasjemengden som forbrukes, er høyere i ombrukssystemet. Dette er spesielt viktig sett i forhold til «avfallshierarkiet» som både i EUs avfallsrammedirektiv og norske avfallspolitikk, definerer hvilke typer emballasje man skal foretrekke. På toppen av hierarkiet er «reduksjon» (av emballasjeavfallsmengden), deretter «ombruk» (bruke emballasjen om igjen) og så «resirkulere» (resirkulere emballasjematerialet til nytt råstoff). Hvis man ser på avfallshierarkiet, hvor målet er reduksjon i avfallsmengde, så er resirkuleringsemballasje for drikkevare bedre enn ombruksemballasje fordi den forbruker minst emballasjemateriale.
Plast som bindes i de to systemene er også en viktig faktor. Mengden bundet plast viser hvor mye plastmateriale som til enhver tid må finnes i omløp i systemet, for å holde det gående. Dette er et godt måltall for hva det koster av ressurser å holde et sirkulært system oppe og gå. Som vi ser av Norsk Regnesentral sine analyser, kreves det vesentlig mer plastmateriale for å holde ombruksystemet gående enn resirkuleringssystemet.
Pantegraden for systemene er naturligvis lik; med like pantesatser er det ingen grunn til å tro at forbruker vil returnere ombruksflaskene i mindre eller større grad enn i dagens system.
NR anvender en komplett og interessant beregning av ombruksgraden av plastmaterialet når de to systemene sammenlignes. For ombrukssystemet blir både ombruk av selve flaskene (flaskens tripptall «back-to-market») og ombruk av plastmaterialet tatt med i beregningene.
Ombruksflasker som tas ut fordi de er skadet eller for slitt blir i stor grad resirkulert til nytt råstoff, som igjen kan brukes til å lage nye ombruksflasker. Basert på dette beregner NR det «effektive tripptallet» for ombruksflasker, som i tillegg til ombruk av selve flasken inkluderer resirkulering og ombruk av materialet. For ombruk blir derfor det effektive tripptallet høyere enn selve flaskens tripptall.
For resirkuleringssystemet innebærer denne beregningen kun ombruk av materialet, som blir det effektive tripptallet her. Infinitums resirkuleringssystem leverer et tripptall som er høyt nok til at flaskene kan inneholde 90 % rPET, men av material- og resirkuleringstekniske grunner er det i dag maksimalt 80 %.