Nei, det er ikke gift i brusflasker

Feilaktige påstander om plast skaper ubegrunnet frykt og bremser miljøvennlig atferd. Journalister som vil lage saker basert på forskningsrapporter, må sjekke fakta.
Bilde til Nei, det er ikke gift i brusflasker

«Gjenvunnet plast lekker kjemikalier», slo TV 2 nylig fast, illustrert med et bilde av en norsk panteflaske. Artikkelen gir inntrykk av at flaskene vi panter hver dag, er en helserisiko. Men det er feil.

Studien TV 2 baserte saken på, undersøkte gjenvunnet HDPE-plast fra Nigeria, Taiwan og India. Plast som tidligere hadde vært brukt til emballasje for plantevernmidler, farmasøytiske produkter og industrikjemikalier, noe som heller ikke ble fortalt i nettsaken. At en slik plast kan inneholde rester som er skadelige for levende organismer, er ikke overraskende.

Men det har ingenting å gjøre med PET-plast eller flaskene i det norske pantesystemet. Likevel ble saken illustrert med en panteflaske, og det sto ingen steder i teksten hvilken type plast forskerne faktisk hadde testet. Norske forbrukere gis et inntrykk som ikke stemmer.

Dette er langt fra første gang forskning gjengis feilaktig i et dramatisk oppslag om plastflasker. Problemet er at både medier og forskere har insentiver til å dramatisere. Mediene får klikk når de kobler forskning til hverdagsprodukter folk bruker. Forskere får oppmerksomhet som i neste omgang kan gi økte forskningsmidler. Men resultatet er at forbrukerne skremmes unødig, og at tilliten til både forskningen og pantesystemet svekkes.

La det være helt klart: Norske panteflasker av PET er grundig testet, strengt regulert og godkjent til mat- og drikkebruk i henhold til omfattende EU-regler. PET-flasker som resirkuleres etter panting går gjennom grundig sortering, vasking, og en resirkuleringsprosess som benytter beste tilgjengelige teknologi for å oppnå en kvalitet som gjør at plastmaterialet trygt kan brukes på nytt.

Ingen forskning har vist at de lekker helseskadelige kjemikalier. Tvert imot er pantesystemet en suksesshistorie – et lukket kretsløp som reduserer utslipp, hindrer forsøpling og gir plasten nytt liv.

Når mediene blåser opp forskningsfunn og illustrerer med feil produkter, skaper de, og opprettholder, et narrativ som ikke stemmer. Vi trenger presisjon, ikke tabloide overdrivelser. Vi trenger forskning, ikke aktivistiske skremsler. Og vi trenger en offentlig samtale om plast som bygger på fakta, ikke frykt. Det har journalister et ansvar for å bidra til.

Av: Kjell Olav Maldum, administrerende direktør i Infinitum. 

Les også