02.02.2026
Han mener tiden er inne for å vurdere om avfallspyramiden, som ble utviklet for flere tiår siden, fortsatt gir de beste svarene i møte med dagens systemer, teknologi og klimakrav.
Spørsmålet engasjerer mange. Da Infinitum inviterte til seminaret «På tide å bygge om pyramiden?», møtte et bredt spekter av aktører opp for å dele erfaringer og diskutere veivalg videre.
Blant innlederne var representanter fra Grønt Punkt, Ringnes, TOMRA, Sirkel, Norsk Lastbærer Pool og NORSUS.
EU setter rammene
Bakgrunnen for diskusjonen er EUs nye emballasjeforordning (PPWR), som blant annet stiller krav om at minst ti prosent av drikkevareemballasjen skal være på gammeldagse vaskeflasker innen 2030.
Johannes Daae, utviklingssjef i Grønt Punkt, viste hvordan regelverket vil få stor betydning for norsk avfallspolitikk, med skjerpede krav til gjenvinning, resirkulert innhold og ombruk frem mot 2030 og 2040.
– Regelverket setter tydelige mål, men gir samtidig rom for ulike løsninger. Det forutsetter gode systemer for innsamling, sortering og effektive materialstrømmer, sa Daae.
Han pekte på lekkasjer i kretsløpet som en av de største utfordringene, og understreket at sirkularitet forutsetter at materialer faktisk holdes i lukkede og fungerende kretsløp.
Erfaringer fra ombruk i praksis
Flere innledere delte konkrete erfaringer fra ombrukssystemer, med både muligheter og begrensninger.
Bård Svendsen, tidligere daglig leder i (På)fyll, fortalte om erfaringene fra ombrukstjenesten På(fyll), et direkte-til-kunde-konsept basert på gjenbrukbare beholdere og høy returgrad.
Erfaringene viste at ombruk kunne ha gitt betydelige klimaeffekter, men at løsningen ble for krevende å skalere.
– Bekvemmelighet og etablerte vaner viste seg å være sterkere drivere enn miljøhensyn. Manglende stordriftsfordeler og behov for ny infrastruktur gjorde det vanskelig å få volum, sa Svendsen.
Når ombruk fungerer godt
Johanna Ellefsen Rostad, direktør for corporate affairs, delte Ringnes’ erfaringer med «Blåkassen», et lukket ombrukssystem for ombruksflasker i utelivsmarkedet.
Systemet har svært høy returandel og viser at ombruk fungerer bedre enn engangs glassflasker der logistikken er kontrollert og volumene er stabile.
Hun viste i presentasjonen at ombruk hadde høyere utslipp enn plastflasker, men lavere enn engangs glassflasker.
Samtidig understreket hun at ombruk i dag utgjør en svært liten del av Ringnes’ totale volum.
– Erfaringene viser at ombruk er et klimatiltak i riktige systemer, men ikke nødvendigvis skalerbart til alle bruksområder, sa Rostad.
Infrastruktur er avgjørende
Jacob Rognhaug, Head of Global Engagements, Public Affairs i TOMRA, trakk frem betydningen av felles infrastruktur, høy tilgjengelighet og enkel retur for brukerne.
Han viste hvordan ombruk fungerer best i avgrensede systemer med høy omløpshastighet, som i byrom og ved større arrangementer. De hadde utført en analyse som viser at vaskekrus er bedre enn pappkrus.
– Erfaringene fra byløsninger og arrangementer viser at ombruk kan gi bedre klimaeffekter enn pappkrus, men bare dersom systemene er godt designet og faktisk blir brukt, sa Rognhaug.
Resirkulering i lukkede kretsløp
Morten Sundell, administrerende direktør i Sirkel, presenterte erfaringer fra materialgjenvinning av glass- og metallemballasje, der produsentene har tatt ansvar i over 30 år.
Han viste hvordan et velfungerende innsamlings- og sorteringssystem gjør det mulig å holde materialene i lukkede kretsløp, enten som råvare til ny glassemballasje eller til andre formål som isolasjon.
Med svært høy sorterings- og gjenvinningsgrad er systemet et eksempel på at resirkulering fungerer godt når volumene er store og kvaliteten ivaretas.
Fakta må ligge til grunn
Hanne Lerche Raadal fra NORSUS hadde en faglig rolle og forklarte hvordan livsløpsanalyser (LCA) brukes for å sammenligne ombruk og resirkulering på en korrekt måte.
Hun viste at resirkuleringssystemet i Norge samlet sett gir lavest klima- og energipåvirkning, mens ombruk kan være best på et område, knyttet til ressursknapphet for aluminium. Samtidig understreket hun at ombrukssystemer er svært følsomme for returgrad, transport og faktisk bruk.
Hovedbudskapet var at valg av løsning må baseres på grundige analyser og realistiske data, ikke på generelle antakelser om hva som «alltid er best».
Én løsning passer ikke for alt
Ifølge Maldum er det nettopp her avfallspyramiden ofte blir misforstått. Når hierarkiet tolkes som et fasitsvar, kan det føre til forenklede og feil beslutninger.
– Spørsmålet er ikke om ombruk er bra eller ikke. Spørsmålet er om én løsning alltid er den beste. Og det er den ikke, sa han.
I Norden har pantesystemene over lang tid vært bygget opp rundt effektiv materialgjenvinning, og her kan ensidige krav til ombruk gi skjeve utslag.
– Valg av løsning må baseres på fakta, ikke en fast rangering. Noen ganger er ombruk av emballasje riktig, andre ganger er resirkulering og ombruk av materialene best. I enkelte tilfeller kan også energigjenvinning være den mest fornuftige løsningen, sa Maldum.
Resultatet må styre valgene
Maldum presenterte derfor en alternativ modell til dagens avfallspyramide, der ombruk, resirkulering og energigjenvinning er sidestilt. Poenget er å flytte fokus fra plassering i et hierarki til faktisk miljøeffekt.
– Det viktigste er ikke hvor i pyramiden en løsning ligger, men hvilket resultat den gir. Hvor mye ressurser sparer vi, og hvor store utslipp klarer vi faktisk å redusere, sa han.
Bred deltakelse og stort engasjement
Seminaret samlet representanter fra næringsliv, organisasjoner og fagmiljøer, og engasjementet i salen viste at temaet oppleves som både relevant og nødvendig.
Diskusjonene spente fra ombruk og materialgjenvinning til regelverk, teknologi og praktiske konsekvenser for eksisterende systemer.
Ifølge Infinitum er nettopp denne typen faglige diskusjoner avgjørende for å lykkes med sirkularitet i praksis, og for å ta gode beslutninger i møte med nye krav og rammevilkår.
