Både i EU og Norge har politikerne vedtatt mål om å gå fra en lineær økonomi til en sirkulærøkonomi. Innen 2025 skal 55 prosent av husholdningsavfall og lignende næringsavfall materialgjenvinnes, og 65 prosent av emballasjeavfall skal materialgjenvinnes.
– Dagens virkelighet er langt unna de vedtatte målene. Jeg er usikker på om EU og norske myndigheter har tatt innover seg hva det kreves av dem hvis vi skal snu dagens forbrukstrend. For å gå fra en lineær økonomi til en sirkulærøkonomi må de ta i bruk politiske virkemidler. I dag henger ikke mål og virkemidler sammen, sier Svein Kamfjord.
– Markedet løser det ikke alene
KS Bedrift Avfalls medlemmer er de kommunale avfallsvirksomhetene rundt om i Norge. De jobber for at mer avfall skal sorteres ut til materialgjenvinning og ombruk, men møter på utfordringer ved videresalg av materialene.
– Myndighetene kan ikke stille krav om utsortering og materialgjenvinning hvis det ikke finnes produsenter som vil ha disse materialene tilbake i ny produksjon. I for mange år har myndighetene sagt at markedet vil ordne dette selv, men markedet trenger hjelp til å se verdien av resirkulert materiale, sier Kamfjord.
Avgift utlikner kostnadsforskjell
Kamfjord er tydelig på at myndighetene må på banen med en kombinasjon av virkemidler. Produsentansvarsordningen må utvikles, slik at produsenter får insentiver til å benytte produkter designet for resirkulering, i tillegg må det blant annet stilles krav om innblanding av resirkulert materiale.
– Produsentenes unnskyldning for at de ikke bruker resirkulert materiale er at de mener det har feil kvalitet og er for dyrt. Kostnaden for jomfruelig plast er lavere enn kostnaden for resirkulert plast. Dette er et problem, men kan løses ved at en avgift utlikner kostnadsforskjellen, eller at ved at det stilles strengere krav til hva produsentene får selge i markedet, sier lederen i KS Bedrift Avfall.
Velprøvd avgiftsprinsipp
Infinitum ønsker å endre dagens avgift på drikkevareemballasje til en differensiert avgift, slik at produsentene av plastflasker betaler lavere avgift etter hvert som innholdet av resirkulert plast øker. En slik avgift utlikner kostnadsforskjellen, og gjør det mer attraktivt også økonomisk for produsentene av drikkevare å velge resirkulert emballasje.
– Et innblandingskrav kan kreve at en viss prosentandel skal være resirkulert plast, og denne andelen kan økes gjennom trappetrinn. Et slikt krav bør kombineres med en avgift, eller en «gulrot» der avgiften reduseres i takt med økt innblandingsandel. Dette er et prinsipp som brukes i dag, blant annet for innsamling av plastflasker. Dette er velprøvde virkemidler og myndighetene trenger ikke utrede forståelsen av dette, sier Kamfjord.
Ønsker materialregister
KS Bedrift Avfall mener et materialregister også er et viktig virkemiddel for å nå målene om redusert avfallsmengde og økt resirkulering. Et slikt register vil gi oversikt over mengder som finnes av for eksempel plast i markedet i dag, og vil også kunne brukes til å registrere kvalitet. Fellesnevneren for det som må skje for at vi skal få på plass et slikt register, bedre produsentansvar, innblandingskrav og «gode» avgifter, er at politikerne må komme på banen, mener Kamfjord.
– Det er naivt å tro at de høye ambisjonene lar seg gjennomføre uten at politikerne følger opp med strategiske og effektive virkemidler.
30.10.2024
