– Du skal ikke langt utenlands før du oppdager hvilken verdi det norske pantesystemet har

– Den nye emballasjeforordningen (PPWR) er et regelverk som Norge uansett må forholde seg til gjennom EØS. Jeg ønsket å undersøke hvordan det kan påvirke og endre det norske pantesystemet, og hvordan de ulike aktørene i verdikjeden forholder seg til det, sier Slørdahl.

I dag samles mer enn 90 prosent av plastflaskene i det norske pantesystemet inn. Flaskene materialgjenvinnes i et lukket kretsløp, slik at plasten kan brukes i produksjonen av nye flasker.

I masteroppgaven «When Principles Outrank Performance – An Institutional Analysis of the EU Reuse Mandate and the Norwegian Deposit Return System» ser Slørdahl nærmere på det norske pantesystemet, plastflasker og logistikken rundt det hele versus EUs nye emballasjeforordning.

– Hovedkonflikten mellom Norge og EU handler om faktagrunnlaget som legges til grunn. EU har sett på emballasjetypene på tvers av systemer. Det er ikke nødvendigvis det samme som å vurdere dem som del av et velfungerende norsk pantesystem, sier han.

Ulike syn på sirkulærøkonomi

PPWR bygger nemlig på et prinsipp om at gjenbruk skal prioriteres foran materialgjenvinning. Det innebærer at en andel drikkevarer skal tilbys i emballasje som returneres, vaskes og fylles på nytt.

– Slik jeg ser det, er dette i stor grad en prinsippsak fra EUs side, sier Slørdahl.

Det er også hovedkonklusjonen i masteroppgaven. Slørdahl beskriver et norsk system som legitimeres av resultatene det oppnår, mens EU-regelverket i større grad bygger på den tradisjonelle avfallspyramiden, der gjenbruk rangeres foran materialgjenvinning.

Ideen kom fra Coop

25-åringens interesse for plastflasker, pant og logistikk oppsto ikke tilfeldig. Mens han studerte, jobbet Slørdahl i flere år med lager og logistikk i Coop. Da han fortalte ledelsen at han ønsket å skrive master om plastflasker, logistikk og avfallshåndtering, var det de som pekte ham i retning av den nye emballasjeforordningen PPWR.

For å forstå hvordan PPWR kan påvirke det norske systemet, intervjuet han sentrale aktører fra hele verdikjeden.

– Jeg har fått god innsikt fra hele systemet. Coop, NorgesGruppen, Ringnes, Orkla, Infinitum, Bryggeriforeningen og Tomra har alle vært svært positive til å bidra, forteller han.

Også Reitan Retail og Miljødirektoratet inngår i de ni intervjuene som ligger til grunn for oppgaven.

Særlig én ting opplevde Slørdahl at aktørene var særlig samstemte om.

– Du skal ikke langt utenlands før du oppdager hvilken verdi det norske pantesystemet har. Det blir veldig tydelig når du kommer til steder der et slikt system ikke finnes, sier han.

Usikre tider underveis

Samtidig som Slørdahl skrev masteroppgaven var det lenge usikkert hvordan gjenbrukskravene i PPWR ville slå ut for norske produsenter og dagligvarehandel.

– Da jeg begynte å skrive, var det stor usikkerhet rundt hvordan dette ville påvirke aktørene. En omlegging kunne bli kostbar og til slutt også få konsekvenser for forbrukerne. Jeg var omtrent halvveis i oppgaven da unntaket kom, så jeg skrev samtidig som prosessen pågikk, forteller han.

I mars ble det kjent at Norge kan benytte et femårig unntak fra gjenbrukskravet dersom bestemte vilkår er oppfylt. Unntaket kan fornyes. I masteroppgaven peker Slørdahl på at dette likevel ikke fjerner den grunnleggende motsetningen mellom EUs gjenbruksmodell og det norske systemet.

– Det norske pantesystemet står veldig sterkt, det er udiskutabelt. Slik jeg ser det, handler dette mye om prinsipp fra EUs side. Man lager felles regler for svært forskjellige land og systemer. Ettersom flere land har modeller som ligner den norske, kan dette på et tidspunkt bli svært kostbart for mange, sier Slørdahl.

Tror på nordisk samarbeid

At Norge har fått mulighet til et femårig unntak, betyr derfor ikke nødvendigvis at diskusjonen er over.

– Det store og vanskelige spørsmålet er hva som skjer etter unntaksperioden. Det er også noe jeg har spurt deltakerne i oppgaven om. Jeg tror det blir vanskelig å få til en mer permanent løsning uten et større nordisk samarbeid, sier Slørdahl.

Det nordiske sporet går også igjen i masteroppgaven. Slørdahl beskriver hvordan Infinitum samarbeider med tilsvarende systemoperatører i Norden, mens bransjeorganisasjonene arbeider gjennom europeiske nettverk for å påvirke hvordan resultatene fra gode pantesystemer skal vurderes.

Selv peker han på Sverige og Finland som interessante land å studere videre.

– Nå jobber jeg i SINTEF Ocean med problemstillinger knyttet til plast i havet, og jeg er involvert i flere EU-prosjekter. Jeg ser at det hadde vært interessant å bygge videre på masteroppgaven og undersøke de nordiske systemene. Hvordan kan landene samarbeide og gå sammen overfor EU-kommisjonen for å få endret regelverket, sier Slørdahl.