Vi må snakke om begrepet «ombruk»

I mange land, inkludert Norge, er det ulik lovgivning for flasker og bokser som samles inn og resirkuleres til nytt råmateriale, og flasker og bokser som samles inn, vaskes og brukes om igjen. Med innovasjon og stor forbedring for resirkulering er dette både ineffektivt og unødvendig.
Bilde til Vi må snakke om begrepet «ombruk»
OMBRUK: Kjell Olav Maldum, adm.dir. i Infinitum, mener at ombruksbegrepet også burde omfatte materialgjenvinning. Foto: Katrine Lunke.

Disse forskjellene kan påvirke skattesystemet, hvordan innsamlingsløsningene skal være, og kommunale forpliktelser, for å nevne noe. Årsaken til ulik lovgivning baserer seg hovedsakelig på at «for miljøet har ombruk vært bedre enn resirkulering».

Resirkulering har lavere belastning på miljøet

Dette stemmer nå i mindre grad enn før. Innovasjon av resirkuleringsprosesser har gjort at materialgjenvinning nå er mer miljøvennlig og ressurseffektivt enn ombrukssystemer, med tanke på energibruk og CO2-utslipp.

Vi i Infinitum, som driver det norske pantesystemet, mener at begrepet «ombruk» både burde omfatte ombruk av materialer (gjennom resirkulering til nye produkter), og ombruk av hele drikkeflasker– og bokser (gjennom vasking og refill) i et lukket system.

Juridiske barrierer

Juridisk burde begrepet «ombruk» også gjelde materialet som brukes om igjen i drikkevareemballasje, så vel som flaskene og boksene i sin opprinnelige form. Forskjellen på disse to er rent teknisk:

  • Ombruk av materiale: Innsamling, resirkulering til nytt materiale, bruk av materialet for å produsere ny boks eller flaske, fylling av innhold.
  • Ombruk av boks eller flaske: Innsamling, kontroll og vasking av boks eller flaske, fylling av innhold.

I et lukket system er det nemlig liten forskjell på om det er PET-molekylet, eller hele boksen/flasken som brukes om igjen.

Videre differensierer lovgivningen de to ved at ombrukssystemer er «bokser og flasker som brukes igjen i sin opprinnelige form». Men denne begrepsbruken er også passende for begge deler, og burde derfor gjelde. Det kan enten være den opprinnelige fysiske formen, eller den originale materialkjemiske formen. Det er liten fundamental forskjell på om «formen» refererer til PET-molekylene, eller formen til en ferdig blåst PET-flaske.

Likeverdig behandling er fornuftig

Uavhengig av om emballasjen brukes i sin opprinnelige materialkjemiske eller sin fysiske form, er den nødt til å prosesseres på ulike måter før den kan fylles igjen med innhold og selges til markedet.

Vi tror at likeverdig behandling for ulike tekniske løsninger for denne prosesseringen vil være det mest fornuftige. Det vil hindre urettferdig konkurranse og stimulere utviklingen av nye og bedre, ressurseffektive sirkulære løsninger.

Ved å bruke en likeverdig definisjon åpner man for mer innovasjon i løsningene for lukkede flaske-til-flaske-modeller, som igjen er i tråd med prinsippene for sirkulær økonomi.

Vi vet allerede at effektiviteten for innsamling og resirkulering har blitt svært mye bedre de siste 5-10 årene. I dag gir det ofte lavere miljøavtrykk når den tekniske løsningen er komprimering, materialresirkulering, produksjon av nye flasker og fylle dem med innhold, slik vi gjør i Infinitum, sammenlignet med når løsningen er å samle inn hele flasker, sortere dem, vaske dem og fylle dem med nytt innhold.

Det er nå på tide å se litt større på begrepet «ombruk», og anerkjenne at det viktigste er å finne den mest ressurseffektive løsningen for ombruk av flasker og materiale.