SNØ med klimaeffektiv drift

Hos SNØ i Lørenskog er det vinter hele året. – Mange tenker at et innendørs skianlegg umulig kan være klimavennlig, men SNØ viser det motsatte, sier Ole Christian Mork, kommersiell direktør i SNØ.
Bilde til SNØ med klimaeffektiv drift
Ole Christian Mork viser fram en av pantetønnene inne i skianlegget på Lørenskog. Foto: Katrine Lunke.

– Det kreves naturligvis mye energi å holde det kaldt året rundt. Dette er en utfordring vi har jobbet mye med, og med inspirasjon fra andre lignende anlegg, nøye planlegging og det aller nyeste på teknologifronten har vi funnet gode løsninger som ivaretar klima og miljø, sier Ole Christian Mork, kommersiell direktør i SNØ.

Minst mulig klimaavtrykk

Klimaendringene kan føre til kortere vintre her i Norge, som gjør det mer ustabilt å få stått og gått på ski utendørs. SNØ, som åpnet i 2020, er Norges eneste innendørs skianlegg, med både alpinbakke, stolheis, langrennsløype og klatrevegg av is. Nå sørger de også for at flaskene og boksene som drikkes i anlegget blir resirkulert.

– Vi som er glad i vinter, snø og å stå på ski, er veldig opptatt av å bevare den fantastiske vinteren vi har i Norge. Det er ingenting som slår å ta på seg skia og gå ut i løypa i Lillehammerfjellet i januar, der jeg er fra. Derfor har det vært veldig viktig for oss å jobbe med løsninger på SNØ som ivaretar dette, ved å sørge for at vi bruker ressursene på en klok måte, og ha minst mulig klimaavtrykk, forteller Mork.

Resirkulerer flasker og bokser

Et av miljøtiltakene som gjøres på SNØ er å samle inn alle flasker og bokser som drikkes i anlegget. De samles inn i store tønner, levert gjennom prosjektet Pant For Pudder, som også er å se i flere av de store skianleggene rundt om i Norge. Pant for Pudder er et samarbeidsprosjekt mellom Infinitum og vintersportens egen miljøorganisasjon, Protect Our Winters Norge.

– Det er inspirerende å se hva SNØ har fått til. De er et godt eksempel på hvordan man kan bruke ressurser effektivt, og gjøre mest mulig ut av det man har. Litt som vi gjør når vi panter flasker og bokser, og sørger for å bruke dem igjen og igjen så lenge det lar seg gjøre. sier Randi Varberg, kommunikasjonssjef i Infinitum.

Ole Christian Mork har også erfart at folk drikker mer brus og mineralvann når de er i aktivitet, og er glad for å ha fått til denne løsningen med Infinitum.

– Alle tiltak hjelper, og vi er glade for at vi kan sørge for at flaskene og boksene som drikkes her på SNØ blir resirkulert igjen og igjen, sier Mork.

Pluss-bygg

Nedkjølingen er det som krever mest energi, og for å gjøre det mest mulig effektivt er isolasjon og tetthet en viktig faktor. Jo mindre kulde som lekker ut, jo mindre må man produsere. Kjølemaskinene bruker elektrisk strøm, og «avfallsproduktet» fra dem er «lavtemperatur» varme. Varmepumper hever denne varmen, slik at den kan brukes som fjernvarme til byggene i nærområdet. Overskuddskulden brukes også av andre. På bunnlinja er det faktisk slik at SNØ produserer 23 prosent mer energi enn det bruker selv, og er et såkalt pluss-bygg.

– Vår ambisjon er å være helt selvforsynt med energi etter hvert, og solcellepanel på taket er et tiltak vi har snakket om, forteller Mork.

Kunstig permafrost

Temperaturen inne på SNØ holder jevnt rundt fire minusgrader, og snøen ligger lenge. Etter en stund blir likevel noen deler slitt og klumpete, og må erstattes. I flere tilfeller har de gitt bort snø til blant annet filminnspilling, ellers så smeltes den på utsiden. Snøen er helt fri for kjemikalier, så naturen tar ingen skade av det.

– Når snøen blir liggende lenge uten å smelte, blir den etter hvert til en slags kunstig permafrost. Snøen ligger rett på berget under, og den kunstige permafrosten bidrar til å holde temperaturen i bakken lav, helt naturlig. Siden snøen ikke smelter, sparer vi energi fordi vi sjelden må produsere ny. Det er alltid ideelle forhold for snø-produksjon, siden ytre faktorer som vind, regn og temperatur ikke påvirker, i motsetning til i skianlegg ute, sier Mork.

Klimaendringene fører til at naturlig permafrost flere steder smelter, som igjen fører til temperaturøkning. Den kunstige permafrosten er et forsøk på å skape samme nedkjølingseffekt som den som kommer naturlig.