Sirkelen – en perfekt, matematisk figur – kan fungere som bilde på bryggerienes streben etter å finne den ultimate emballasjeløsningen. Selve ordet sirkel inngår sågar som premiss i arbeidet, i sentrale begreper som resirkulering og sirkulærøkonomi.
For Ringnes’ del er innsatsen rettet mot et tredelt mål.
– I vårt plastløfte har vi satt oss et mål om å redusere plastforbruket med 1 000 tonn innen 2025. Vi fikk en god start i 2019 med en reduksjon på 250 tonn, men vi vet at de siste tonnene vil bli mer krevende enn de første, sier direktør for Corporate Affairs, Johanna Ellefsen Rostad.
– Samtidig skal vi ha 50 prosent resirkulert plast i all emballasje, også sekundæremballasjen, innen 2025, fortsetter hun.
Samler inn fatene
Rostad sier alle flaskene er designet for gjenvinning, og at Ringnes har forpliktet seg til å bidra til å nå bransjemålet om at alle flasker og bokser skal pantes.
– Men vi må altså sikre at all emballasjen vi bruker er resirkulerbar og kan gjenvinnes. Her kommer DraughtMaster inn i bildet, en ny type fat som erstatter de gamle ølfatene. Sammen med Infinitum har vi kommet fram til en løsning for innsamling og gjenvinning av brukte DraughtMaster-fat, sier Rostad.
De nye fatene puttes i plastsekker som Infinitum henter på utestedene, før de til slutt blir gjenvunnet.
– Dette viser at innsamlingssystemet for drikkevareemballasje kan brukes bredere enn i dag, sier Ringnes-direktøren.
Den perfekte emballasjen finnes ikke
Ambisjonsnivået er ikke lavere hos Coca-Cola. Også der tegnes det sirkler som illustrerer hvordan plast og annen emballasje skal inngå i varige kretsløp.
Mette Vinther Talberg var kommunikasjonssjef i Coca-Cola European Partners Norge frem til september i år. I vår understreket hun at arbeidet med emballasje er en stor og viktig oppgave for Coca-Cola. Ikke minst fordi ambisjonsnivået er høyt.
– Den perfekte emballasjen finnes ikke. Ikke ennå. All emballasje har et fotavtrykk. Vår oppgave er å gjøre all emballasjen vi bruker i dag så bærekraftig som overhodet mulig, samtidig som vi ser etter nye alternativer, sier Vinther Talberg.
Hun mener plast, så lenge materialet resirkuleres og brukes igjen, er en del av løsninga. Dette selv om stadig flere nordmenn synes å sette likhetstegn mellom plast og forurensning.
– I dag spiller de forskjellige emballasjetypene ulike roller. Plast veier veldig lite, noe som er en fordel i et transportperspektiv. Plastflaskene står dessuten for mye lavere CO²-utslipp enn både aluminium og glass.
Talberg sier Coca-Cola, i kraft av å være verdens største drikkeprodusent, har et ansvar for å gå foran og vise vei.
Derfor sier selskapet at plasten i flaskene skal bestå av minst 50 prosent resirkulert plast i 2023, og 100 prosent på sikt.
Kjenner ikke løsninga
De langsiktige målene Coca-Cola satte i 2017, ble oppgradert allerede to år senere. Tempoendringen skyldes bekymringer for miljøet og kloden vår.
– Vi må strekke oss lengre, og vi må gjøre det fort. Målene våre er tøffe, og vi vet ikke nødvendigvis hvordan vi skal nå dem. Men vi kommer til å nå dem! fastslår Talberg.
Hun forklarer at det jobbes med strukturer for innhenting av mer plast. Og at Coca-Cola har et eget kontor for bærekraftig emballasje, som jobber på tvers av landene i Europa. Kontoret samarbeider med partnere og forskningsmiljøer for å sette fart på utviklingen.
Plast er ikke søppel
Både Ringnes og Coca-Cola har lagt betydelige utviklings- og markedsressurser i framstillingen og promoteringen av plastflasker bestående av 100 prosent resirkulert plast.
Først ute var Ringnes med sin nye Imsdal-flaske. Forut for lanseringen hadde selskapet jobbet med løsningen i to år.
De siste sju årene har Coca-Cola, som eneste aktør i Norge, brukt både resirkulert og biobasert plast i alle flasker. Så, i februar 2020, kom de med nye flasker av 100 prosent resirkulert plast for vannet Telemark fra Bonaqua.
Både Imsdal-flasken og Telemark-flasken består utelukkende av resirkulert plast.
Tydelig pantebudskap
«Pant meg!», står det på korken på Imsdal-flasken. «Pant meg igjen», står det på Telemark-flaskene.
Sett med bryggerienes øyne er ikke plast avfall, men en ressurs. Innsamling av denne ressursen er selve nøkkelen når det skal skapes en sirkulærøkonomi for plastflasker.
– Plast er ikke søppel, men verdifullt materiale som kan brukes på nytt mange ganger. Vi vil minne folk om dette. De kan være stolte over hver eneste flaske de putter inn i panteautomaten, sa daværende administrerende direktør i Coca-Cola European Partners Norge, Stein Rømmerud, da den nye, resirkulerte flasken ble presentert.
Siden 2013 har Coca-Cola hatt 25 prosent resirkulert plast i alle sine norskproduserte flasker. Samtidig er søsterselskapet i Sverige en spydspiss i konsernet: Der har selskapet innført 100 prosent resirkulert plast i hver eneste en av de 205 millioner flaskene de produserer hvert år.
Investeringsnivået sier sitt om viljen til å satse: I 2019 investerte Coca-Colasystemet 180 millioner euro i bærekraftig emballasje i Vest-Europa. Pengene ble brukt på det selskapet omtaler som egen virksomhet, og på utvikling av så vel ny emballasje som fremtidige, emballasjefrie løsninger.
– I 1886 ble Coca-Cola kun solgt fra drikkefontener man fylte glasset i. I dag ser vi på hvordan vi kan videreutvikle emballasjefrie løsninger. Påfyllingsløsninger kan for eksempel være et alternativ på steder som festivaler eller universiteter, illustrerer Talberg.
Verdifulle flasker
Hun legger til at Coca-Cola, akkurat som Ringnes, tar grep når det gjelder sekundæremballasjen.
– Coca-Cola går over til 100 prosent resirkulert krympeplast. Dette er plasten rundt flaskene du kjøper i butikken, forklarer hun.
Går vi tilbake til Rostad i Ringnes, så mener hun at produsentene har et ansvar for å spre kunnskap om livssyklusen til egen emballasje.
– Forbrukernes engasjementet rundt plast er stort, men vi ser også at mange er usikre på hva som er bærekraftige løsninger. Som produsenter må vi gjøre det enklere for dem å ta gode valg.
En undersøkelse som ble gjort i forbindelse med lanseringen av den nye Imsdal-flasken, viste at mange tror de fleste flaskene er resirkulerte.
– Vi så derfor at vi måtte bruke ressurser på å forklare hvor vi er i dag og hva ambisjonene er framover. Dessuten må vi få dem til å forstå at flasken din er verdifull når du er ferdig med den, fortsetter Ringnes-direktøren.
– Hvordan når vi målet om at alt blir pantet?
– Det er det mange svar på. Jeg har veldig troen på at vi tilrettelegger for forbrukerne, for eksempel gjennom gode fasiliteter i butikkene og utplassering av pantetønner på ulike steder hvor folk ferdes. Jeg synes også henting av tomgods hjemme hos folk er en god idé. Vi trenger mer kreativt tenking av denne typen, svarer Rostad.
Hun understreker at forbrukerne må føle seg trygge på at det nytter, og at det er viktig at de forstår at innsatsen deres har reell verdi.
– Vi må igjen og igjen vise dem at panting er mer enn penger, at det betyr noe også på bærekraftsiden.
Mette Vinther Talberg i kommer med en oppfordring som henspiller på at nordmenn i dag panter ni av ti flasker:
– Du må huske å pante også den tiende flasken, den du hiver fra deg i søpla på togstasjonen fordi du har hastverk.
08.03.2024
