DSC_1881_cropped
DSC_1881_cropped

Må lønne seg å velge resirkulert

EU har innført krav til innsamling, materialgjenvinning og bruk av resirkulert materiale. – Vi er glade for at vi har et pantesystem i Norge. Mange i europeiske land uten pantesystem er bekymret for hvordan de skal nå EUs krav, sier rådgiver Joakim Sandvik Gulliksen i Naturvernforbundet.

I EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi er det vedtatt at 77 prosent av alle plastflasker skal samles inn innen 2025 og 90 prosent innen 2029. Alt som samles inn skal materialgjenvinnes.

– Vi har en høy innsamlingsgrad i Norge, men det er viktig å øke den enda mer. Nordmenn er gode pantere, men fortsatt er det litt for mye som havner i naturen eller havet, sier Holger Schlaupitz, som er fagsjef for Natur og klima i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet er opptatt av hvordan vi kan samle inn mest mulig plast, og hva som skjer med den etter innsamling. Dette jobber Joakim Sandvik Gulliksen og Holger Schlaupitz mye med. Sandvik Gulliksen er ofte i kontakt med miljøorganisasjoner i europeiske land som fortsatt ikke har et pantesystem.

– I Frankrike jobber miljøorganisasjoner hardt for å få på plass et pantesystem, men blir motarbeidet av industrien. Miljøorganisasjonene er bekymret for hvordan de skal nå målet om 90 prosent innsamling uten et pantesystem, sier Joakim Sandvik Gulliksen. 

For mye ny plast
EUs handlingsplan inneholder mål også for materialgjenvinning, og det er vedtatt at plastflasker skal lages av minimum 25 prosent resirkulert plast i 2025 og 30 prosent i 2030. 

 – Selv om vi er gode på innsamling i Norge, blir plastflaskene som produseres nesten utelukkende produsert av ny plast. Det er også et stort globalt problem. Det må bli dyrere å ta i bruk nye ressurser og det må være en økonomisk gevinst når man bruker ressurser som er resirkulert. Vi støtter derfor Infinitums ønske om en avgiftsendring. Det må lønne seg å bruke resirkulert materiale, hvis ikke greier vi ikke å komme oss dit at vi resirkulerer nok, sier Holger Schlaupitz.

 Infinitum ønsker å endre dagens avgift på drikkevareemballasje til en differensiert avgift, slik at produsentene av plastflasker betaler lavere avgift etter hvert som innholdet av resirkulert plast øker.

 – For høy bruk av nye ressurser gjelder ikke bare plastflasker, men det er et bra sted å starte med å få til en endring, siden det allerede er en god innsamlingsordning på plass der. Det systemet kan man «skru på» ved å øke noen avgifter og redusere noen andre, legger Joakim Sandvik Gulliksen til.

Høyere innsamling med avgift
Naturvernforbundet mener en avgift som fungerer etter intensjonen, også kan bidra til enda høyere tillit til pantesystemet, som igjen kan gi økt innsamling. 

– Når folk tenker resirkulering tenker de ofte «en for en», at flaska de gir fra seg blir til en ny flaske. Hvis avgiften Infinitum ønsker kan bidra til at det skjer i praksis, tror vi det også vil ha en pedagogisk effekt som kan få enda flere til å pante, sier Joakim Sandvik Gulliksen.

For at emballasjeprodusenter skal ta i bruk mer resirkulert materiale, må det ifølge Naturvernforbundet også skje noe på tilbudssiden.

– Vi ønsker en nedtrapping av den norske oljevirksomheten over en periode på 20 år. Vi er i den forbindelse opptatt av at plast ikke må bli «redningen» for oljeindustrien når mindre olje går til transport. Det er ikke et holdbart argument at vi må pumpe opp olje og gass for å lage emballasje av plast. Industrien som produserer ny plast øker stadig, og dette må stoppes før det bygges for mange fabrikker som tilbyr billig og ny plast, sier Holger Schlaupitz.

Synliggjøre alle kostnader
Naturvernforbundet mener det er vanskelig å få økt resirkuleringsgraden på plastemballasje så mye som den bør økes, så lenge tilbudet av ny og billig plast stadig øker.

– Ny plast blir holdt fram som billig, men det er ikke alle kostnader som reflekteres. Opprydningskostnader for plast som havner utenfor et kretsløp og ender i naturen, blir ikke reflektert. Det samme gjelder prisen for at vi kan gå tom for ressurser om 100 år. Olje er billig fordi noen andre tar regninga, og det kan være naturen eller klimaet, sier Joakim Sandvik Gulliksen.

Ansvaret ligger hos myndighetene mener Naturvernforbundet, og de må endre rammebetingelsene.

– Norske myndigheter må for eksempel få på plass forbud mot engangsplast, slik EU har gjort. Vi som individer må også gjøre vårt, ved å ikke forsøple. Myndighetene må legge til rette for at vi skal kunne være miljøbevisste forbrukere og innføre produsentansvarsordninger. Avgiften Infinitum ønsker, som forhåpentligvis blir innført, kan bli et forbilde for produsentansvarsordninger for annen emballasje, sier Holger Schlaupitz.

Må lønne seg å velge resirkulert

EU har innført krav til innsamling, materialgjenvinning og bruk av resirkulert materiale. – Vi er glade for at vi har et pantesystem i Norge. Mange i europeiske land uten pantesystem er bekymret for hvordan de skal nå EUs krav, sier rådgiver Joakim Sandvik Gulliksen i Naturvernforbundet.

I EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi er det vedtatt at 77 prosent av alle plastflasker skal samles inn innen 2025 og 90 prosent innen 2029. Alt som samles inn skal materialgjenvinnes.

– Vi har en høy innsamlingsgrad i Norge, men det er viktig å øke den enda mer. Nordmenn er gode pantere, men fortsatt er det litt for mye som havner i naturen eller havet, sier Holger Schlaupitz, som er fagsjef for Natur og klima i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet er opptatt av hvordan vi kan samle inn mest mulig plast, og hva som skjer med den etter innsamling. Dette jobber Joakim Sandvik Gulliksen og Holger Schlaupitz mye med. Sandvik Gulliksen er ofte i kontakt med miljøorganisasjoner i europeiske land som fortsatt ikke har et pantesystem.

– I Frankrike jobber miljøorganisasjoner hardt for å få på plass et pantesystem, men blir motarbeidet av industrien. Miljøorganisasjonene er bekymret for hvordan de skal nå målet om 90 prosent innsamling uten et pantesystem, sier Joakim Sandvik Gulliksen. 

For mye ny plast
EUs handlingsplan inneholder mål også for materialgjenvinning, og det er vedtatt at plastflasker skal lages av minimum 25 prosent resirkulert plast i 2025 og 30 prosent i 2030. 

 – Selv om vi er gode på innsamling i Norge, blir plastflaskene som produseres nesten utelukkende produsert av ny plast. Det er også et stort globalt problem. Det må bli dyrere å ta i bruk nye ressurser og det må være en økonomisk gevinst når man bruker ressurser som er resirkulert. Vi støtter derfor Infinitums ønske om en avgiftsendring. Det må lønne seg å bruke resirkulert materiale, hvis ikke greier vi ikke å komme oss dit at vi resirkulerer nok, sier Holger Schlaupitz.

 Infinitum ønsker å endre dagens avgift på drikkevareemballasje til en differensiert avgift, slik at produsentene av plastflasker betaler lavere avgift etter hvert som innholdet av resirkulert plast øker.

 – For høy bruk av nye ressurser gjelder ikke bare plastflasker, men det er et bra sted å starte med å få til en endring, siden det allerede er en god innsamlingsordning på plass der. Det systemet kan man «skru på» ved å øke noen avgifter og redusere noen andre, legger Joakim Sandvik Gulliksen til.

Høyere innsamling med avgift
Naturvernforbundet mener en avgift som fungerer etter intensjonen, også kan bidra til enda høyere tillit til pantesystemet, som igjen kan gi økt innsamling. 

– Når folk tenker resirkulering tenker de ofte «en for en», at flaska de gir fra seg blir til en ny flaske. Hvis avgiften Infinitum ønsker kan bidra til at det skjer i praksis, tror vi det også vil ha en pedagogisk effekt som kan få enda flere til å pante, sier Joakim Sandvik Gulliksen.

For at emballasjeprodusenter skal ta i bruk mer resirkulert materiale, må det ifølge Naturvernforbundet også skje noe på tilbudssiden.

– Vi ønsker en nedtrapping av den norske oljevirksomheten over en periode på 20 år. Vi er i den forbindelse opptatt av at plast ikke må bli «redningen» for oljeindustrien når mindre olje går til transport. Det er ikke et holdbart argument at vi må pumpe opp olje og gass for å lage emballasje av plast. Industrien som produserer ny plast øker stadig, og dette må stoppes før det bygges for mange fabrikker som tilbyr billig og ny plast, sier Holger Schlaupitz.

Synliggjøre alle kostnader
Naturvernforbundet mener det er vanskelig å få økt resirkuleringsgraden på plastemballasje så mye som den bør økes, så lenge tilbudet av ny og billig plast stadig øker.

– Ny plast blir holdt fram som billig, men det er ikke alle kostnader som reflekteres. Opprydningskostnader for plast som havner utenfor et kretsløp og ender i naturen, blir ikke reflektert. Det samme gjelder prisen for at vi kan gå tom for ressurser om 100 år. Olje er billig fordi noen andre tar regninga, og det kan være naturen eller klimaet, sier Joakim Sandvik Gulliksen.

Ansvaret ligger hos myndighetene mener Naturvernforbundet, og de må endre rammebetingelsene.

– Norske myndigheter må for eksempel få på plass forbud mot engangsplast, slik EU har gjort. Vi som individer må også gjøre vårt, ved å ikke forsøple. Myndighetene må legge til rette for at vi skal kunne være miljøbevisste forbrukere og innføre produsentansvarsordninger. Avgiften Infinitum ønsker, som forhåpentligvis blir innført, kan bli et forbilde for produsentansvarsordninger for annen emballasje, sier Holger Schlaupitz.