Hege Olbergsveen
Hege Olbergsveen

EU mot sirkulær økonomi for plast

Økonomisk vekst, sysselsetting og konkurransekraft er EUs utgangspunkt i arbeidet for en sirkulær økonomi. – Derfor har arbeidet bred støtte, også i næringslivet, sier avtroppende miljøråd i EU­-delegasjonen, Hege Rooth Olbergsveen.

Hege Rooth Olbergsveen har nylig avsluttet sin periode som miljøråd i EU, og er tilbake på norsk jord. I tiden hun har var ved den norske delegasjonen har det skjedd store endringer på kort tid. EU vedtok i 2015 en handlingsplan om sirkulær økonomi, med 54 ulike tiltak. Et av tiltakene var EUs plaststrategi, som er mest kjent for forbudet mot enkelte typer engangsplast. Denne strategien skal snu dagens utfordringer til nye muligheter, og redusere alle negative miljø- og klimaeffekter knyttet til plast ved å endre måten plastprodukter designes, produseres, brukes og materialgjenvinnes.

– Arbeidet for en sirkulær plastøkonomi har høy prioritet i EU sammenliknet med andre saker. Det er viktig for de folkevalgte i EU å vise velgerne at de leverer på plast, sier Olbergsveen, som nylig har trappet av som miljøråd ved Norges EU-delegasjon i Brussel. Delegasjonen ivaretar norske interesser overfor EUs institusjoner og medlemsland.

Sirkulær økonomi gir grunnlag for vekst
I motsetning til en lineær økonomisk modell, basert på at man utvinner ressurser, produserer, bruker og kaster, er en sirkulær økonomi basert på lengst mulig bruk og materialgjenvinning i en sirkel hvor minst mulig ressurser går tapt på veien. En sirkulær økonomi har derfor både økonomiske og miljømessige fordeler.

– Arbeidet med sirkulær økonomi er det fremste eksempelet på at EU-kommisjonen har lykkes med en bred forankring av politikken og har jobbet tverrsektorielt. EU drar virkelig utviklingen mot en sirkulær økonomi videre, sier Olbergsveen. 

Å møte utfordringene en økende plastmengde gir, er en viktig del av EUs arbeid for sirkulær økonomi. Både produksjon og brenning av plast gir store globale utslipp, i tillegg til at plast på avveie forurenser på land og i havet. 

– EUs svar er ikke å kvitte seg med all plast. Til det har plast for mange positive effekter, som at vekten reduserer utslipp ved transport og at plast bidrar til å redusere matsvinn, forteller Olbergsveen.

EUs fokusområde er å redusere bruken av engangsplast, det er slike plastgjenstander som oftest havner på avveie.

Det kommer nå et regelverk som adresserer nesten 90 prosent av den plasten som ender opp på strendene i Europa. Dette gjelder ulike typer engangsplast, plastutstyr fra fiskeri- og oppdrettsnæringen og plast som raskt brytes ned til små plastbiter i naturen. Det kommer omfattende krav om hva landene skal gjøre. 

– De skal sikre en ambisiøs og vedvarende reduksjon i bruk av engangskopper og matbeholdere i plast, og innføre nasjonale forbud mot andre typer engangsplast, sier Olbergsveen.

Økt produsentansvar
Ett av målene med plaststrategien er å sikre et marked for gjenvunnet materiale. EU har satt høye og langsiktige krav til materialgjenvinning. I tillegg skjerpes kravene til rapportering, slik at det reelt sett vil bli materialgjenvunnet mer enn i dag.

Bruken av gjenvunnet materiale skal økes gjennom at næringslivet skal forplikte seg til å bruke mer sekundærråvarer. Det kommer nå et krav om at PET-flaskene skal inneholde 25 prosent av slik råvare innen 2025, og at bruken skal økes til 30 prosent i alle plastflasker innen 2030. Når det gjelder andre plastprodukter er EUs ønske at næringslivet selv skal ta grep. Dersom de ikke er aktive nok kan EU sette krav.

– Mange peker på at utvidet produsentansvar er et sentralt virkemiddel i omstillingen til en sirkulær økonomi, og det kommer nå krav om å innføre produsentansvar for nye produkter. For engangsplast tas produsentansvaret enda lenger, til også å omfatte et ansvar for forsøpling. Det nye er at produsenten nå får avgrenset ansvar for opprydding i naturen, forteller Olbergsveen.

Høy innsamling vil kreve pantesystem
EU stiller også nye og strengere krav om separat innsamling av plast. Det vil primært gi renere fraksjoner, slik at materialene er mer egnet til å brukes om igjen, som for eksempel plastflasker.

Innsamlingsmålet for plastflasker er 77 prosent innen 2025, og 90 prosent innen 2029. Alt som samles inn skal materialgjenvinnes. Infinitums innsamlingsandel var til sammenlikning på 88,6 prosent i 2018. 

– For å nå innsamlingsmålet av drikkevareemballasje blir det svært relevant med innføring av pantesystemer i de ulike landene. Den norske modellen med miljøavgift og pant gir forbrukere, produsenter og handelen sterke insentiver. Derfor er modellen unik, og fra norsk side deler vi informasjon om våre løsninger. Alle medlemslandene vil ha stor nytte av å lære av Norge og Infinitum, og de har ofte spørsmål, spesielt knyttet til finansiering av systemet, forteller Olbergsveen.

Økonomiske virkemidler, pisk og gulrot
EU mister inntekter til sitt budsjett ved brexit, og i forbindelse med langtidsbudsjettet ser EU nå på hvordan inntektene kan økes. Ett forslag som har kommet opp er at landene skal ha årlig innbetaling for plastemballasje som ikke er materialgjenvunnet. Land med lav gjenvinningsandel må betale mer enn land som gjør mye og har høy materialgjenvinning av plastemballasje.

– Dette vil påvirke hvordan man håndterer plasten. Forslaget til innbetaling må imidlertid vedtas enstemmig av EUs medlemsland, og dersom det skulle bli vedtatt vil det bare gjelde EU-landene – ikke Norge, sier Olbergsveen.

I handlingsplanen for sirkulær økonomi er over 90 prosent av tiltakene blitt fulgt opp. I starten av mars 2019 kom en ny rapport om sirkulær økonomi, som pekte på områder der det gjenstår arbeid.

 

– Landene strever for å nå målene på miljøområdet. Men det er en gjennomgående trend at EU nå i mindre grad bruker pisk, og heller sørger for kapasitetsbygging. Innen avfallsregelverket, som også er en del av handlingsplanen for sirkulær økonomi, følger det for eksempel med en early warning for at de som strever skal fanges opp tidlig. Kommisjonen hjelper disse landene, og viser dem hva som kan gjøres. Dette er en ny måte å tenke på, og et viktig grep for å etablere en felles sirkulær økonomi i Europa, avslutter den tidligere miljøråden.    

EU mot sirkulær økonomi for plast

Økonomisk vekst, sysselsetting og konkurransekraft er EUs utgangspunkt i arbeidet for en sirkulær økonomi. – Derfor har arbeidet bred støtte, også i næringslivet, sier avtroppende miljøråd i EU­-delegasjonen, Hege Rooth Olbergsveen.

Hege Rooth Olbergsveen har nylig avsluttet sin periode som miljøråd i EU, og er tilbake på norsk jord. I tiden hun har var ved den norske delegasjonen har det skjedd store endringer på kort tid. EU vedtok i 2015 en handlingsplan om sirkulær økonomi, med 54 ulike tiltak. Et av tiltakene var EUs plaststrategi, som er mest kjent for forbudet mot enkelte typer engangsplast. Denne strategien skal snu dagens utfordringer til nye muligheter, og redusere alle negative miljø- og klimaeffekter knyttet til plast ved å endre måten plastprodukter designes, produseres, brukes og materialgjenvinnes.

– Arbeidet for en sirkulær plastøkonomi har høy prioritet i EU sammenliknet med andre saker. Det er viktig for de folkevalgte i EU å vise velgerne at de leverer på plast, sier Olbergsveen, som nylig har trappet av som miljøråd ved Norges EU-delegasjon i Brussel. Delegasjonen ivaretar norske interesser overfor EUs institusjoner og medlemsland.

Sirkulær økonomi gir grunnlag for vekst
I motsetning til en lineær økonomisk modell, basert på at man utvinner ressurser, produserer, bruker og kaster, er en sirkulær økonomi basert på lengst mulig bruk og materialgjenvinning i en sirkel hvor minst mulig ressurser går tapt på veien. En sirkulær økonomi har derfor både økonomiske og miljømessige fordeler.

– Arbeidet med sirkulær økonomi er det fremste eksempelet på at EU-kommisjonen har lykkes med en bred forankring av politikken og har jobbet tverrsektorielt. EU drar virkelig utviklingen mot en sirkulær økonomi videre, sier Olbergsveen. 

Å møte utfordringene en økende plastmengde gir, er en viktig del av EUs arbeid for sirkulær økonomi. Både produksjon og brenning av plast gir store globale utslipp, i tillegg til at plast på avveie forurenser på land og i havet. 

– EUs svar er ikke å kvitte seg med all plast. Til det har plast for mange positive effekter, som at vekten reduserer utslipp ved transport og at plast bidrar til å redusere matsvinn, forteller Olbergsveen.

EUs fokusområde er å redusere bruken av engangsplast, det er slike plastgjenstander som oftest havner på avveie.

Det kommer nå et regelverk som adresserer nesten 90 prosent av den plasten som ender opp på strendene i Europa. Dette gjelder ulike typer engangsplast, plastutstyr fra fiskeri- og oppdrettsnæringen og plast som raskt brytes ned til små plastbiter i naturen. Det kommer omfattende krav om hva landene skal gjøre. 

– De skal sikre en ambisiøs og vedvarende reduksjon i bruk av engangskopper og matbeholdere i plast, og innføre nasjonale forbud mot andre typer engangsplast, sier Olbergsveen.

Økt produsentansvar
Ett av målene med plaststrategien er å sikre et marked for gjenvunnet materiale. EU har satt høye og langsiktige krav til materialgjenvinning. I tillegg skjerpes kravene til rapportering, slik at det reelt sett vil bli materialgjenvunnet mer enn i dag.

Bruken av gjenvunnet materiale skal økes gjennom at næringslivet skal forplikte seg til å bruke mer sekundærråvarer. Det kommer nå et krav om at PET-flaskene skal inneholde 25 prosent av slik råvare innen 2025, og at bruken skal økes til 30 prosent i alle plastflasker innen 2030. Når det gjelder andre plastprodukter er EUs ønske at næringslivet selv skal ta grep. Dersom de ikke er aktive nok kan EU sette krav.

– Mange peker på at utvidet produsentansvar er et sentralt virkemiddel i omstillingen til en sirkulær økonomi, og det kommer nå krav om å innføre produsentansvar for nye produkter. For engangsplast tas produsentansvaret enda lenger, til også å omfatte et ansvar for forsøpling. Det nye er at produsenten nå får avgrenset ansvar for opprydding i naturen, forteller Olbergsveen.

Høy innsamling vil kreve pantesystem
EU stiller også nye og strengere krav om separat innsamling av plast. Det vil primært gi renere fraksjoner, slik at materialene er mer egnet til å brukes om igjen, som for eksempel plastflasker.

Innsamlingsmålet for plastflasker er 77 prosent innen 2025, og 90 prosent innen 2029. Alt som samles inn skal materialgjenvinnes. Infinitums innsamlingsandel var til sammenlikning på 88,6 prosent i 2018. 

– For å nå innsamlingsmålet av drikkevareemballasje blir det svært relevant med innføring av pantesystemer i de ulike landene. Den norske modellen med miljøavgift og pant gir forbrukere, produsenter og handelen sterke insentiver. Derfor er modellen unik, og fra norsk side deler vi informasjon om våre løsninger. Alle medlemslandene vil ha stor nytte av å lære av Norge og Infinitum, og de har ofte spørsmål, spesielt knyttet til finansiering av systemet, forteller Olbergsveen.

Økonomiske virkemidler, pisk og gulrot
EU mister inntekter til sitt budsjett ved brexit, og i forbindelse med langtidsbudsjettet ser EU nå på hvordan inntektene kan økes. Ett forslag som har kommet opp er at landene skal ha årlig innbetaling for plastemballasje som ikke er materialgjenvunnet. Land med lav gjenvinningsandel må betale mer enn land som gjør mye og har høy materialgjenvinning av plastemballasje.

– Dette vil påvirke hvordan man håndterer plasten. Forslaget til innbetaling må imidlertid vedtas enstemmig av EUs medlemsland, og dersom det skulle bli vedtatt vil det bare gjelde EU-landene – ikke Norge, sier Olbergsveen.

I handlingsplanen for sirkulær økonomi er over 90 prosent av tiltakene blitt fulgt opp. I starten av mars 2019 kom en ny rapport om sirkulær økonomi, som pekte på områder der det gjenstår arbeid.

 

– Landene strever for å nå målene på miljøområdet. Men det er en gjennomgående trend at EU nå i mindre grad bruker pisk, og heller sørger for kapasitetsbygging. Innen avfallsregelverket, som også er en del av handlingsplanen for sirkulær økonomi, følger det for eksempel med en early warning for at de som strever skal fanges opp tidlig. Kommisjonen hjelper disse landene, og viser dem hva som kan gjøres. Dette er en ny måte å tenke på, og et viktig grep for å etablere en felles sirkulær økonomi i Europa, avslutter den tidligere miljøråden.