Byråkrat med resultat

– Egentlig burde det hengt et bilde av meg i Finansdepartementet, siden jeg har dratt inn så mange milliarder på dette her, ler Espen Langtvet i Miljødirektoratet.
Bilde til Byråkrat med resultat
FORVALTNING I PRAKSIS: Etter å ha jobbet med panteforskriften i veldig mange år fikk Espen Langtvet endelig besøkt Infinitums anlegg på Heia. Foto: Katrine Lunke.

Langtvet snakker entusiastisk om panteforskriften, som er grunnlaget for at Norge har et av verdens best fungerende pantesystemer. Alle kjenner pantesystemet, men få kjenner forskriften og hvordan den ble til.

Ombruk ble favorisert
La oss spole tilbake til 1990-tallet: Flasker i glass og plast ble pantet, vasket og brukt på nytt. Bryggeriene og handelen mente at et system med bokser og flasker som ble brukt én gang og resirkulert var like effektivt og miljøvennlig som dette ombrukssystemet.

Miljøbevegelsen og bryggeriarbeidernes fagforeninger ville beholde ombrukssystemet, og den høye grunnavgiften på emballasje som ikke skulle brukes på nytt.

Ønsket å resirkulere
Konflikten havnet på Espen Langtvets bord.

– Både Norsk Hydro og Norsk Resirk (nå Infinitum) var veldig interesserte i å resirkulere aluminiumsbokser, men den høye grunnavgiften gjorde at det ikke lønnet seg. Selv om du samlet inn 100 prosent av boksene fikk du den høye avgiften, fordi avgiften favoriserte den gamle formen for ombruk, sier Espen.

Espen Langtvet smiler når han får lov til å snakke om dette. Han lyser av engasjement og forteller nesten uten pauser. I 38 år har han jobbet som samfunnøkonom i Miljødirektoratet, og panteforskriften er et av prosjektene han husker aller best.

Regnet på klimagassutslipp
– Jeg er samfunnsøkonom og driver egentlig ikke med forvaltning av forskrifter, men utredninger. Men siden pant er penger, og det er det vi økonomer kan mest om, så havnet saken hos oss. Dette er det prosjektet hvor jeg har vært nærmest virkeligheten, og snakket med partene på alle sider, forteller han.

Han tenker seg om når han forteller om konflikten som utspilte seg mellom aktørene. Miljøbevegelsen og fag-foreningene til de som produserte og brukte ombruksflasker sto på den ene siden, mens Infinitum, Hydro og dagligvarebransjen sto på den andre siden.

– Det ble argumentert for at ombruksemballasje var best for miljøet, men dette kunne vi ikke dokumentere. Vi bestilte en rekke livsløpsanalyser. Disse viste at klimagassutslippene var omtrent de samme ved ombruk og engangs, gitt at engangsflaskene- og boksene ble samlet inn og resirkulert i like stor grad, forteller han.

Politisk drahjelp
Likevel var den generelle oppfatningen, også i Stortinget, at ombruksflasker var bedre for miljøet enn engangsflasker- og bokser. Han forteller om Thorbjørn Berntsen, tidligere miljøvernminister, som svært viktig i prosessen med å endre panteforskriften. Langtvet husker spesielt godt et møte Bentsen ledet på Den Gamle Logen.

– Han samlet alle de berørte aktørene i den store salen og åpnet møtet med å si: Nå har jeg samlet dere alle her, slik at dere ikke kan komme og ljuge til meg på tomannshånd, ler han.

Tid for endring
På den tiden ble det også ansatt en ny og driftig saksbehandler i departementet som fikk denne saken.

– Det var Ellen Hambro, som nå lenge har vært direktør for Miljødirektoratet. Hambro og Berntsen sto på sitt, og argumenterte med harde fakta. Vår jobb som samfunnsøkonomer er å veie miljø effekten opp mot de samfunnsøkonomiske effektene, og i dette tilfellet var det ganske enkelt. Alt falt på plass, med en politiker med stor gjennomføringskraft, en driftig saksbehandler i departementet og økonomer med kompetanse på avgiftssystemer og erfaring med drift av systemet, forteller han.

Suksessfaktorer
Etter en lang og hard kamp ble hele systemet lagt om, slik at grunnavgiften for å bruke engangsemballasje ble senket, og det ble innført en miljøavgift som sank i henhold til returandelen. På den måten motiverte man produsentene til å lage innsamlingssystemer for emballasjen. Dette var starten på pantesystemet slik vi kjenner det i dag, og en stor seier for Infinitum og de andre aktørene.

– En annen del av forskriften som det var veldig viktig for meg å få gjennom, var dette med at alle som selger produkter med pant, også er pliktige til å ta dem imot. Vi fikk mange klager fra publikum fordi butikker nektet å betale ut pant for flasker de hadde solgt. Jeg tror det var en viktig suksessfaktor, sier Langtvet.

Stolt byråkrat
Til tross for sin sentrale rolle i panteeventyret, har byråkraten aldri besøkt Infinitums sorteringsanlegg. Vi tar ham med til Heia, der administrerende direktør i Infinitum, Kjell Olav Maldum, viser ham rundt gjennom sortering, samlebånd og tromler. Langtvet ser ut til å kose seg, nesten som et barn i en godtebutikk.

– Det er nesten rart at jeg aldri har vært her før, når jeg selv føler så stort eierskap til pantesystemet. Men det har vært utrolig gøy å se hvor langt det er kommet, helt siden de første samtalene vi hadde med Infinitum for flere tiår siden, forteller han.

– Å ha vært med på utformingen av verdens beste pantesystem er helt klart noe av det jeg er mest stolt av i min karriere. Det er så veldig konkret og det funker så bra. Offentlig forvaltning er moro når det gir resultater, smiler Langtvet.